Eget hus for dokumentarteater i Oslo?

Hvis alt går som det skal, og ingenting tyder på at det ikke vil gjøre det, får Oslo om to årstid et eget dokumentarteater. Bak prosjektet står Kompani Camping. Kompaniet består av to unge kvinner: Hege Aga Edelsteen og Katinka Rydin Berge, begge med profesjonell teaterutdannelse.

Edelsteen gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 2002. Hun har blant annet arbeidet på Hålogaland Teater og i den Tromsø-baserte gruppen Ferske Scener.

23 år gammel var Rydin Berge ferdig utdannet fra Rose Bruford College of Speech and Drama i London, og hun har erfaring blant annet fra Riksteatret, Oslo Nye Teater og Barneteatret Vårt. Hun har også satt opp flere friluftsproduksjoner: I 2008 Lys Natt, et samarbeid mellom Festspillene i Nord–Norge og Oslo Nye Teater, og sammen med Dansdesign Juv som ble vist under Peer Gynt Stemnet i tiden 2006–2008, og Mot Himlaleite som ble spilt i Sauda da Stavanger var europeisk kulturby i 2008.

– Jeg tenkte ikke på det da, men etterpå har det slått meg at jeg uten å vite det jobbet dokumentarisk allerede den gangen, sier hun. – Jeg utviklet en forestilling ut fra en idé, og brukte min regissørkompetanse uten å ta utgangspunkt i en tekst.

Hege Aga Edelsteen og Katinka Rydin Berge traff hverandre i 2009, og det resulterte i at de etablerte Kompani Camping i den hensikt å «underholde publikum med uredd scenekunst fra vår samtid».

I 2011 satte de opp sin første, og hittil eneste, produksjon, Det stykke natt, en skarp kommentar til sexkjøploven. Dramatiker var Toril Solvang, regissør Katinka Rydin Berge, og det profesjonelle skuespillerensemblet besto av Hege Aga Edelsteen, Emil Johnsen, Kaia Varjord og Øyvin Berven. Premieren fant sted på Litteraturhuset i mai 2011, og i august samme år ble oppsetningen spilt to ganger på Det Norske Teatret, som Kompani Camping hadde samarbeidet med.

Det stykke natt, 2011. Foto: kompanicamping.no

I min Klassekampen–anmeldelse skrev jeg den gangen at Det stykke natt var «en aktuell, morsom, totalt politisk ukorrekt og provoserende kritisk kommentar til loven av 2009 som kriminaliserer sex-kjøp». Jeg avsluttet anmeldelsen med ønsket om at noen skulle våge å ta opp den viktige debatten som stykket oppfordret til, og jeg husker hvor forbauset jeg ble over at det ble mottatt med total taushet. Ikke en gang Kvinnegruppen Ottar reagerte!

Ble dere skuffet over tausheten?

– Egentlig ikke. Vi var jo klar over at for at det skal bli debatt, må den organiseres, sier Katinka Rydin Berge, – og det var det ikke lett for en frigruppe som oss å gjøre.

Men stykket gjestet Det Norske Teatret?

– Det er riktig, men i den grad institusjonsteatrene tar initiativ til debatter, slik Det Norske er begynt å gjøre i det siste, er det med utgangspunkt i egne oppsetninger.

Dansk inspirasjon Kompani Camping var ikke i tvil. Oslo trenger en annen type teater, en scene der nettopp viktige samfunnsspørsmål kan få scenisk uttrykk.

– Scenekunsten kan forholdsvis raskt reagere på og speile fenomener i samtiden. Detaljert sesongprogrammering og lang planleggingshorisont begrenser imidlertid de store institusjonsteatrenes muligheter for dette. Vi ønsket å etablere ett nytt bidrag til Oslos kulturliv. Et lite storbyteater med dokumentarisk kunst for scene og lerret, en kunst preget av innovasjon, eksperimentering og risikovillighet.

Denne typen teatre finnes i de fleste større europeiske byer. København har 13 små kunstnerdrevne teater som alle har eget hus og som kalles for «lille småbyteater». De får økonomisk støtte fra både stat og kommune, staten står for 35 prosent, kommunen for 65. men kommunen forvalter støtteordningen som gjelder for fire år ad gangen.

I 2011 dro Katinka Rydin Berge og Hege Aga Edelsteen til København og studerte forholdene på Teater Grob i Nørrebrogade som er stolt av å være «en del af byens levende scener».

– Teatret ledes at tre scenekunstnere, en produsent og to skuespillere, de setter bare opp ny dramatikk, og jobber gjerne målgruppespesifikt, rettet mot skolevesenet for eksempel. Skuespillerne ansettes på freelancebasis, men teatret har deltidsansatte innen teknisk og PR. Salen deres har 145 seter og de har meget godt belegg og ryddig økonomi, forklarer Hege Aga Edelsteen.

– Vi ble overbevist om at denne modellen måtte kunne overføres til norske forhold, sier Katinka Rydin Berge.

Samarbeid med film – Vi var ikke i til om at dokumentarsjangeren, både innen teater og film, vil oppleves som stadig viktigere, sier Hege Aga Edelsteen. Kompani Camping slo seg sammen med Oslo Dokumentarkino i arbeidet med å få et hus for både dokumentarteater og dokumentarfilm. DOK*LAND kalte de prosjektet, og i utgangspunktet hadde de planer om å etablere seg i et allerede eksisterende bygg.

– Vi tok kontakt med kommunen, og til vår glede var alle partiene – bortsett fra Frp – positive. De likte tydeligvis at vi ville noe helt spesielt, at vi hadde en tydelig profil, og ikke bare var opptatt av teater generelt.

Men så kom Kompani Camping i kontakt med distribusjonsselskapet Arthaus som distribuerer kvalitetsfilmer fra hele verden. De var også innstilt på å skaffe seg egne lokaler, i disse vanskelige tidene for Oslo–kinoene.

– Byråd for kultur og næring, Venstres Hallstein Bjercke, mente det kunne være en god idé å bygge et nytt hus i kvartalet ved siden av Hausmania, tomten der er nemlig regulert for kulturbygg.

Det er jo like ved Lars Øyno og Grusomhetens Teater?

– Ja, det er det. Det nye bygget er planlagt med tre kinosaler, en sal som både skal kunne brukes til debattmøter og til visning av dokumentarfilmer, en teatersal med plass til rundt 150 personer, og – sist men ikke minst – en café som vi skal drive selv, og som skal skape en hyggelig stemning i huset.

Hvis Oslo kommune vedtar planen, er det meningen at utbyggerne blir Aspelin Ramm og Anthon B. Nilsen Eiendom, som hadde ansvaret for Vulkanprosjektet.

Har kommunen allerede mottatt søknad fra dere i DOK*LAND, Arthaus og Film fra Sør?

– Vi skal presentere søknaden før sommeren. Vi så det som en stor fordel at Oslo kommune hadde behandlet ferdig saken om Oslo Nye Teater først.

Hvor store sjanser er det for at søknaden får gjennomslag?

– Det er helt umulig å si, men vi håper det beste. Dette er jo et viktig og framtidsrettet prosjekt.

Repertoarteater Katinka Rydin Berge og Hege Aga Edelsteen har klare framtidsplaner.

– Vi synes det er veldig bra å dele hus med de to filmselskapene, det kommer virkelig til å bli et levende og aktivt sted. Vi ønsker å spille repertoar og har ikke tenkt å satse på mer enn en ny oppsetning i året.

Tror dere at det finnes et publikumsgrunnlag for enda ett teater her i byen? Vi har jo allerede tre institusjonsteatre, en avantgarde–scene for frie grupper på Black Box Teater, et privatteater i Folketeatret og sist, men ikke minst, den originale nykommeren Det Andre Teatret?

– Vi tror det skal gå, og det bygger vi på at det har fungert i mange år i byer med vel så mange teatre som Oslo. Vi skal stå for noe nytt og annerledes, og vi vil henvende oss til et annet publikum, blant annet har vi tenkt å satse på barn og unge.

DOK*LAND har vel utarbeidet et foreløpig budsjett?

– Det har vi. Vårt totale driftsbudsjett er på 12 millioner, og av disse håper vi kommunen vil bidra med sju millioner. Vi skal ha få ansatte, for vi synes det er riktig å beholde den gode gruppefølelsen vi har i dag. Vi vil ha et lite ensemble med en liten administrasjon som kan bevege seg hurtig fra idé til research til ferdig forestilling – og vi vil klare å holde billettprisene på et overkommelig nivå!

Når kan Kompani Camping tidligst starte virksomheten i eget hus?

– Mot slutten av 2015. Men vi skal produsere en ny oppsetning før den tid: I 2014 kommer vi med Pearl of Scandiavia, en forestilling som tar opp extremisme. Denne gangen er det Christopher Grøndahl som skriver manus. Vi har en intensjonsavtale med Den Nationale Scene om Bergenspremiere, og festspilldirektør Anders Beyer vil også ha det i programmet.

Ingen tvil: Kompani Camping går spennende tider i møte.