Dramatikerne har valgt en ny aksjonsform for at ny norsk dramatikk skal bli mer synlig på norske scener: De søker om å bli teatersjefer. Av de 14 som har søkt den utlyste stillingen som sjef for Det Norske Teatret, er hele 13 medlemmer av Dramatikerforbundet. For der er også den sittende teatersjefen, Vidar Sandem, medlem. Eneste søker som ikke hører til i dette selskapet er Bentein Baardson. Dessuten er det en søker som ikke ønsker sitt navn offentliggjort.
Dramatikeraksjon for teatersjefstilling
Her er listen over søkerne til stillingen som sjef for Det Norske Teatret: 1. Morten Barth 2. Toril Brekke 3. Bentein Baardson 4. Gunnar Germundson 5. Freya Gerstad 6. Veslemøy Haslund 7. Anne Helgesen 8. Kjetil Indregård 9. Rolf Losnegård 10.Inger-Margrethe Lunde 11.Andreas Markusson 12.Vidar Sandem 13.Kari Saanum 14.Lars Vik
Aksjon
Norske dramatikere er ikke fornøyd. De synes de i altfor liten grad får oppført sine stykker på norske teatre. Dette er bakgrunnen for at det står 13 dramatikernavn på listen over søkere til stillingen som sjef for Det Norske Teatret. Under Dramatikerforbundets generalforsamling i år lanserte Kjetil Indregård tanken om at det eneste norske dramatikere kan gjøre for å bli tatt alvorlig av teatersjefene, er å bli teatersjefer selv. Og for at de skal ha en aldri så liten mulighet til å bli teatersjefer, sier det seg selv at det første skrittet må være å søke de teatersjefstillinger som blir utlyst. Han oppfordret derfor alle forbundets medlemmer til å søke den første teatersjefstillingen som ble ledig, og beroliget de som kanskje ikke helt hadde lyst til å ta på seg teatersjef-ansvaret, med at sjansene for at de skulle bli tilbudt stillingen var forsvinnende små, og at de dessuten alltid ville ha muligheten til å takke nei. – Teatersjef Vidar Sandem er jo også medlem i Dramatikerforbundet, og han har vel neppe søkt et nytt åremål som del av en aksjon. Men betyr det at ingen av de øvrige 12 på listen er seriøse søkere, men søker stillingen som en slags kulturpolitisk demonstrasjon? – For enkelte av søkerne er det en aksjon. Men jeg er overbevist om at flere av søkerne søker på ramme alvor, sier Dramatikernes formann, Inger-Margrethe Lunde, selv en av søkerne. – I det siste har omtrent ingen teatre offentliggjort søkerne på teatersjefstillingene. Ett formål med en slik aksjon er vel at den får litt blest, og da må jo søkernes navn offentliggjøres? – Såvidt jeg vet, har man på forhånd undersøkt dette forholdet, og Det Norske Teatret har gjort det klart at de kom til å offentliggjøre søkerlisten.