Kommunikasjonssjef i OFO, Liv-Beater Skavdahl. Foto: OFO

Det er ulike veier til grøtfatet

Kommunikasjonssjef i Oslo-Filharmonien, Liv Beate Skavdahl, svarer på Hilde Halvorsrøds kritikk av podkasten Lytteren. Hun skriver at det er mange veier til den klassiske musikken.

DEBATT+

I “Musikkprat rundt grøten” skriver Hilde Halvorsrød i Scenekunst om Oslo-Filharmoniens podkastserie Lytteren. Det er hyggelig å få oppmerksomhet når man har startet et nytt prosjekt,  men siden Hilde Halvorsrød er tydelig på at hun gjerne skulle hørt en annen type podkast fra OFO, vil vi gjerne forklare motivet og bakgrunnen for Lytteren.

Klassisk musikk er full av myter. Den mest seiglivede handler om publikum på klassiske konserter, hvor typiske kjennetegn visstnok er grått hår, vestkantbakgrunn, høy inntekt og snobbete vinvaner. Et slikt selskap virker neppe særlig motiverende for nye publikummere å bli en del av – i hvert fall ikke hvis man skal dømme etter utsagn i fokusgruppesamtaler og undersøkelser vi har gjennomført. Derfor er det viktig for oss å få fram at klassisk musikk er for alle, også for folk som i utgangspunktet har helt andre musikkpreferanser.

Målgruppen for Lytteren er nytt publikum, folk som ikke har noe forhold til klassisk musikk fra før. Vi har tenkt at en god måte å nærme seg denne gruppen på er å lage en podkast som ikke krever forkunnskaper, men som handler om selve musikkopplevelsen. Kristopher Schau er musiker selv, er kjent fra andre podkaster som en god formidler, er utpreget nysgjerrig og særdeles flink til å snakke med folk. Derfor var han et naturlig programledervalg da vi fikk ideen om å lage podkast. Vi tror også det er viktig at gjestene hans representerer et mangfold, i form av være både kjente og ukjente mennesker mange kan identifisere seg med, og som har det til felles at de har hatt en sterk opplevelse med klassisk musikk.

Folk lytter til musikk av ulike grunner; behov for intellektuell stimulans, konsentrasjon, rytme til trening og dans, å slå i hjel tid, akkompagnement til husvask, fredagspils eller ren og skjær livsglede. Det er ikke noe galt i det – vi mener helt ærlig at det det å finne glede ved et klassisk verk uten å kjenne hverken historikk, komponist eller toneart er helt greit. Mange av oss ble interessert i klassisk musikk nettopp fordi vi ble slått til jorden første gang vi hørte et spesielt verk. Etter en slik opplevelse vil mange velge å orientere seg videre i feltet for å finne mer musikk man liker. Man kan også bli kjent med musikk gjennom å bli kjent med mennesker som liker den.

Lytteren har åpenbart nådd fram til et publikum. Pr. 31.12.20, etter at vi hadde publisert 8 episoder, var antall lyttinger 46 200, og de første 3 ukene lå vi på topp 10-listen over mest nedlastede podkaster.

Halvorsrød skriver at det er synd at ikke “et profesjonelt symfoniorkester på høyt internasjonalt nivå tør satse på at fagkunnskap lar seg formidle”. Til det er å si at OFO byr på fagkunnskap i en rekke andre kanaler; i trykte konsertprogrammer, konsertomtaler på nett, digital smaksguide for ulike verket som spilles i sesongen, “bak notene”-foredrag før konserter, konsertintroduksjoner på podiet, den musikalske samtalen “orkestersofaen” i jubileumssesongen og egne nettsider på ofo.no som gir en bred gjennomgang av orkestrets 100-årige historie fra 1919 til 2019. Og vi har selvsagt stadig som mål å finne fram til friske konsepter tilpasset nye (og gamle) målgrupper.

For selv om Hilde Halvorsrød og Oslo-Filharmonien muligens ikke er helt enige om virkemidlene, har vi forhåpentligvis samme mål: at flest mulig skal få øyne og ører opp for klassisk musikk og like det. Men dit finnes det ulike veier til grøtfatet – og inn i smørøyet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER