Derfor vant de Heddapris

BESTE KVINNELIGE SKUESPILLER: MARIE BLOKHUS for rollen som Allis i forestillingen Fugletribunalet, Det Norske Teatret.

Vinneren av Heddaprisen for beste kvinnelige skuespiller viser et sjeldent mot, og en sjelden evne, til å blottstille seg selv i den figuren hun portretterer. Hun får prisen for en usedvanlig nyanserik tolkning av en skikkelses indre tanker og følelser. Dette vitner ikke bare om en dyp forståelse av figuren hun bringer til live, men viser også en særegen evne til å være ærlig og åpen i sin formidling.

BESTE MANNLIGE SKUESPILLER: TORBJØRN ERIKSEN for rollen som Hamlet på Rogaland Teater

En mannlig hovedrolle har ofte definisjonsmakten i forestillingen. Slik er det i svært stor grad med årets prisvinner som med sin intense tilstedeværelse gir en særlig troverdighet til rollen. Han henvender seg direkte til publikum, og med en kombinasjon av inderlighet og harme gir han overraskende aktualitet til innholdet. Kompromissløst og enkelt formidler han en omfattende og komplisert tekst og gir ordene tyngde og tydelighet gjennom refleksjon og nølende ettertanke.

BESTE MANNLIGE MEDSPILLER: ESPEN SKJØNBERG for rollen som Ivan Tsjebutykin i Tre søstre av Anton Tsjekhov, Nationaltheatret.

En vellykket forestilling er avhengig av at skuespillerne våger å by hverandre på energi. Noen har evnen til å gjøre den energien elektrisk. Samtidig lykkes prisvinneren i å gi sin skikkelse et eget hemmelig liv. Årets vinner har en intensitet som gir rollen han spiller en ny mening. Det er en evne han har utviklet og foredlet gjennom et langt, svært langt, skuespillerliv.

BESTE KVINNELIGE MEDSPILLER: LENA KRISTIN ELLINGSEN for rollene som Belinda og heksa i Musikklab vol. 4: «Dido + Aeneas», Torshovteatret/Nationaltheatret i samarbeid med Den Norske Opera og Ballett.

Vinneren av prisen for beste kvinnelige medspiller kjennetegnes av en scenisk utstråling som både speiler og utdyper handlingen. I rolletolkningen lykkes hun med en særpreget og rolig tilstedeværelse som både skaper et eget scenisk rom og lar publikum se handlingen gjennom henne. Med uanstrengt musikalitet i en krevende utfordring står hun fram som en verdig vinner.

BESTE REGI: HANNE TØMTA for Tre søstre av Anton Tsjekhov, Nationaltheatret.

De store klassikere er kjente tekster. Kvaliteten er ubestridt, regissørens fallhøyde er derfor også stor. Prisvinneren i klassen for beste regi har med mange små, intelligente grep lykkes i å få fram tekstens kloke og mangetydige menneskelighet. Hennes grep gjør skuespillet med sitt brede rollegalleri friskt for oss, der er som vi ser en gammel kjenning for første gang.

ÅRETS FORESTILLING: HAMLET, Rogaland Teater

Årets forestilling er nyskapende på et vis som vi sjelden opplever i teatret. Klassiske tekster skal som oftest aktualiseres, moderniseres og bearbeides for å tilpasses nye generasjoner. Årets prisvinner gjør det motsatte ved å gå tilbake til det opprinnelige. Gjennom en trofasthet mot originalmanuset viser den at det fortsatt er mulig å aktualisere og gi nytt liv til klassiske drama ved nettopp å stole på teksten og forfatteren, samtidig som innholdet gjennom god regi og fremragende spill gjøres tydelig og fattbart.

ÅRETS BARNE/UNGDOMSFORESTILLING: TROLLMANNEN FRA OZ, Brageteatret

Teatertilbudet til barn og unge kritiseres ofte for å være kunstnerisk lite ambisiøst og nyskapende: I stedet for eksperimenter velges det tradisjonelle, der publikum vet hva de får, og får det de tror de vil ha. Derfor er det gledelig at flere av årets nominerte på ulikt vis utfordrer våre forventninger til hva barne- og ungdomsteater er, og hvordan det kan gjøres. Årets prisvinner møtte barnas vitebegjær, nysgjerrighet og engasjement for teater med en usedvanlig modig åpenhet, uten å miste grepet om verken magi, regi eller handlingsforløp. En unik og eksklusiv teateropplevelse hvor et fysisk deltakende publikum fikk tildelt sin egen rolle i eventyret.

BESTE AUDIOVISUELLE DESIGN: VERDENSTEATRET for Broen over gjørme

I mange forestillinger har den audiovisuelle designen en diskret og støttende funksjon. Den er lite merkbar og nettopp derfor fremragende. Ikke like ofte opplever vi at det audiovisuelle designet er forestillingens mest fremtredende og definerende attributt. Slik er det med årets prisvinner: Et intenst sanselig verk som tar oss med på en assosiativ reise gjennom kjent og ukjent landskap, der strømmen av auditive og visuelle inntrykk vekker minner i oss fra eksotiske steder vi aldri har besøkt, men som vi likevel klart kjenner igjen lukten og fornemmelsen av.

BESTE SCENOGRAFI/KOSTYMEDESIGN: BÅRD LIE THORBJØRNSEN for Når vi døde våkner, Trøndelag Teater

Scenografien skal være med på å underbygge forestillingens innhold og skape den nødvendige illusjonen. Riktig god er den når den er lite kunstverk i seg selv, en nyskapende og visuell opplevelse. Årets prisvinner har gjort dette til fulle ved å lage et enormt, innholdsrikt og stadig overraskende landskap som tar i bruk hele scenerommet til å synliggjøre og understreke stykkets handling, og der det i finalen skapes en illusjon som er like dramatisk som overraskende.

BESTE SCENETEKST: ALEXANDER MØRK-EIDEM for Peer Gynt, Nationaltheatret

Hvor mye har man lov til å bearbeide en klassisk tekst? Svaret må bli så mye som man slipper unna med. Årets prisvinner har med frekkhetens nådegave bearbeidet, skrevet om og lagt til. Slik har han gjort en del av vår nasjonalarv til sin egen, med et resultat som er både ellevilt morsomt og sviende satirisk.

SÆRLIG KUNSTNERISK INNSATS: LISA LIE for konsept, tekst og regi til forestillingen Blue Motell

Personen som i år tildeles prisen i kategorien for særlig kunstnerisk innsats er på mange måter et prakteksempel på den type kunstnerisk kraftanstrengelse som bør belønnes med denne prisen. Vinneren har hatt ideen, skrevet teksten og hatt regien på en sær og magisk forestilling som bergtok publikum. Vinneren belønnes med Heddapris for sin beundringsverdige utforskertrang, vilje og evne til å lage intelligent og morsom scenekunst spekket med underlige innsikter.