Der alle tenker likt...

Striden i Carte Blanche handler om mer enn bare ytringsfrihet for de ansatte. Den handler om betingelsene for godt styrearbeid, ja om godt arbeid i ethvert felleskap.

Den avdøde Arbeiderpartitoppen Ingjald Ørbeck Sørheim skrev i 2001 en tankevekkende artikkel om bedre styrearbeid i Magma – tidskrift for økonomi og ledelse (http://www.magma.no/bedre-styrearbeid-den-skjulte-reserven). Han skriver blant annet: Styret kan fristes til å unngå konflikter ved å ta en passiv rolle og overlate arenaen til daglig leder. Men da svikter styret sitt ansvar, både for utforming av strategi, overvåking av at den blir gjennomført, god organisering og nødvendig kontroll.

Jeg skal være den første til å ta selvkritikk for at vi i Carte Blanche sitt styre ikke på et tidligere tidspunkt håndterte de gryende arbeidsmiljøutfordringene på en tilfredsstillende måte. Men jeg er glad og stolt over det tidskrevende arbeidet styret har lagt ned de siste månedene der vi med stor innsats har prøvd å ivareta alle de ansatte i kompaniet.

Det famøse styrevedtaket 24.9 er bygget nettopp på denne genuine omsorgen for å ivareta alle parter. Å være ansatt i Carte Blanche er en jobb som krever mer enn det en vanlig arbeidskontrakt forlanger. Carte Blanches suksess er en realitet ikke minst takket være den idealismen som de som jobber der legger for dage, og som kjent finnes lønnen for den slags i himmelen. Derfor har det for styret i Carte Blanche vært ekstra viktig å være romslig i håndteringen av arbeidsmiljøet i de 7 1/2 årene jeg har vært styremedlem.

De gryende arbeidsmiljøutfordringene som har ført til den nåværende situasjonen kunne vært løst med smidighet og klokskap på et langt tidligere tidspunkt. Små innrømmelser som ikke hadde måttet bety at noen hadde tapt ansikt, kunne med letthet blåst problemene av veien. I stedet har vi fått en uløselig konflikt der fokus har blitt flyttet fra problem til person. Carte Blanche hadde ingen personalsak før nå i det siste.

Det er tragisk at det er blitt en så stor konflikt og at konflikten nå synes å handle om en personalsak og styresammensetting i stedet for dialog og løsninger til beste for hele arbeidsmiljøet i kompaniet. Innlegget til teatersjef Bruno Heynderickx og direktør Tone Tjemsland 8.10 på scenekunst.no illusterer med all tydelighet tenkningen som har ledet oss dit vi i dag er.

Personalsaken brukes i innlegget til både for å tåkelegge sakens bakteppe og prinsippielle essens. Hos Heynderickx og Tjemsland handler det ikke lenger om ytringsfrihet eller retten enhver ansatt har til å være uenig med ledelsen, men om personalsaken til teknisk sjef. Lett harselerende fremstiller de to i tillegg den siste tids oppslag og innlegg jeg har skrevet som angrep på både ledelsen og Kulturdepartementet. Slik tegnes et bilde av ikke bare en brysom bråkmaker, men to!

Desverre for Heynderickx og Tjemsland, bommer de grovt, og de vet det så inderlig godt. For det første har de ingenting med å blande seg inn i det som nå er en sak mellom styret og dets eiere. For det andre har offentligheten krav på å få vite beveggrunnene til et vedtak som i forrige uke førte til at eierene kastet styreflertallet. Såpass skylder vi det offentlige, som tross alt brukte over 30 millioner på Carte Blanche i 2011. Jeg har utfordret eierene på ytringsfrihet og beskrevet det jeg har fått tilgang på av informasjon gjennom mitt styrearbeid.

Ja, Heynderickx og Tjemsland, det er til Carte Blanche sitt beste å nå lufte dette i offentligheten.

Alt i alt er styreflertallets handlemåte basert på det vi mener og tror er det beste for kompaniet. Et vedtak i tråd med denne omsorgen, førte altså til at styreleder Hallvard Bakke trakk seg som styreleder og skapte en kunstig krisesituasjon.

Både Kulturdepartementet og Hordaland Fylkeskommune sier at de ikke har tatt stilling til sakens innhold. Hvordan kan dette harmonere med uttalelser om at man ønsker ro i kompaniet, et styre som er velfungerende og som kan samarbeide godt med ledelsen? Har det vært noe som helst i styrets arbeid frem til nå som kunne tyde på noe annet? Har noen bedrevet feilaktig krisemaksimering? Hvorfor har KUD og Hordaland Fk med et kaldt byråkratisk grep sagt opp styreflertallet i en sak av så stor viktighet for kompaniet, uten å ha rådført seg med noen av de statlige styrerepresentantene?

Kulturdepartementet holder fast på at Statens styremedlemer ikke er blitt sparket. Men i realiteten er det nettopp det som har skjedd med fristillingen av nåværende styremedlemer, og den samtidige overføringen av fullmakten til å oppnevne nye styremedlemer til Hordaland Fylkeskommune. At dette skjer midt i en så delikat sak er i beste fall umusikalskt.

Heldigvis er Kulturministeren Tajik befriende klar i sin støtte til ytringsfriheten til de ansatte i Carte Blanche. Ingjald Ørbeck Sørheim henter i sin artikkel frem et gammelt ordtak når han beskriver viktigheten av uenighet og anderledestenkingen:

Der alle tenker likt, tenker ingen mye.

Det er dette saken i Carte Blanche handler om. Viktigheten av å gå på tvers uten at det skal koste noen hverken styrevervet eller jobben.

Glenn Erik Haugland glennAToperaomnia.no