Bilde fra Ferske sceners forestilling Talking in the rain. Foto: Jan Ahlstedt

-De bør ikke bli sin egen største fiende

Ferske scener har klaget på avslaget på kunstnerskapsfinansiering til Kulturrådet, og med det har de åpnet debatten om geografisk skjevfordeling av langsiktig støtte.

Etter å ha fått avslag på søknad om kunstnerskapsstøtte i Kulturrådet, påklaget det Tromsø-baserte scenekunstkompaniet Ferske scener, som består av Bernt Bjørn, Kristin Bjørn og Kristina Junttilla Valkoinen, avgjørelsen fordi de mente det hadde skjedd saksbehandlingsfeil. Ingen i det faglige utvalget for teater har sett det de har laget de siste årene, og med det har de åpnet debatten om geografisk skjevfordeling av langsiktig støtte til scenekunstkompanier i Kulturrådet. I et oppslag i Dagsavisen 29. januar stiller de spørsmål om det de mener er en skjevfordeling av støtte og om at fagutvalgene ikke får reist og sett det som lages av scenekunst i hele landet. Ferske scener påpeker at ingen kompanier nord for Trondheim har fått tilslag på ordningen som tidligere het basisfinansiering eller på den nåværende kunstnerskapsfinansieringen etter at førstnevnte ble opprettet i 2007. De fikk selv toårig prosjektstøtte i 2010 og 2011, men etter det har bare 0,84 prosent av tildelingene av flerårig prosjektstøtte gått til kompanier i Nord-Norge, ifølge Ferske sceners utregninger.

Etter oppslaget i Dagsavisen fortsatte debatten på avisen Nordlys sine debattsider Nordnorsk debatt.  Der skrev politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, at Kulturrådet bruker sine midler til en systematisk og grov forskjellsbehandling. Han tar til orde for en desentralisering av Kulturrådets virksomhet for å «unngå at Kulturrådet drukner i sin egen Oslo-boble.» I sitt svar til Fjellheim, skrev rådsleder Lars Petter Hagen at Nordland og Troms og Finnmark lå over landsgjennomsnittet på antall tildelinger i fjor. Men da snakker han om alle tildelinger, ikke om de langsiktige støtteordningene, som har vært Ferske sceners anliggende i denne saken. Det svarte de også i et nytt innlegg på Nordnorsk debatt. Saken ble også diskutert i Dagsnytt 18 29. januar der Kristin Bjørn møtte utvalgsleder i faglig utvalg for teater, Deise Nunes.

-Kulturrådet er underordnet forvaltningsloven
Når jeg møter Bernt og Kristin Bjørn på Zoom fra Tromsø, er de tydelige på at det som fikk dem til å orke å ta denne debatten har vært en voksende erkjennelse av at de ikke har noe å tape. Når de fikk medhold i Kulturdepartementet i at Kulturrådet ikke hadde gjort det riktig da de avviste klagen, gav det Ferske scener mot til å ta saken til avisen og få belyst situasjonen.

«Kulturrådet er underordnet forvaltningsloven», sier Kristin Bjørn. «De må kunne vurdere om det har skjedd saksbehandlingsfeil. Når de skal forsvare ordningen sier de forskjellige ting i Dagsavisen og Dagsnytt 18 om hvordan saksbehandlingen foregår.» Bernt Bjørn følger opp: «Det tyder jo på at det er litt uklare linjer også innad om hvordan saksbehandling skal foregå, og hva ligger i utredningsplikten? Hvordan sørger Kulturrådet for at den plikten blir opprettholdt? Diskuteres det i Rådet? Disse tingene vet ikke vi.»

Begge to understreker at de er veldig glade i Kulturrådet og at de har stor tro på fagfellevurderingen. Det er ikke den de vil til livs, men de vil reise spørsmålene om det fungerer på best mulig måte sånn som det er i dag. Den flerårige støtten er viktig for feltet, og når enkelte regioner ikke har tilgang på denne støtten, havner de bak. «Kulturrådet svarer at det er representasjon i utvalgene, men hva betyr det å ha representasjon? Det sitter et medlem i faglig utvalg for teater som er fra Kirkenes, men det er dyrere og vanskeligere å reise fra Kirkenes til Tromsø enn fra Oslo til Tromsø. Hun har ikke penger til å reise», sier Kristin Bjørn. «Forventes det at hun skal forsvare alt fra Nord-Norge og sørge for at det blir vedtatt? Det blir for lettvint å si at man har representanter, så da er det i orden. Kulturrådet, som et forvaltningsorgan, må bli flinkere til å se på hva konsekvensene blir over tid. Utvalgene gjør så godt de kan og jobber samvittighetsfullt, men de ser ikke helheten.»

Finnes det alternativer?
På spørsmål om hvilke alternativer som finnes, svarer Kristin at Norge ikke er et så stort land at man burde desentralisere Kulturrådet eller ha egne regionale råd, men hun mener man må være mer fleksible. «Vi må ha mer utredning av de største midlene. For eksempel kunne man hatt eksterne konsulenter hvis innstillinger tillegges vekt. I dag er det jo bare utvalgene som har stemmerett. Da burde det bestemmes at man skal se og at administrasjonen har et ansvar for at utvalget har sett scenekunsten som skapes og om de har dekning. Det er spesielt viktig på de store midlene. Vi må slutte å tenke at Kulturrådet skal ha ett system som gjelder for alt om det er forprosjekt på 100 000 kroner eller femårig støtte. Vi må stille mer krav til saksbehandling på de store ordningene. I tillegg bør det kanskje være regionale midler, men jeg er ikke for at vi skal dele Kulturrådet i fem regionale potter, jeg tror vi må ha dialog oss i mellom i dette lille landet.» Her bryter Bernt inn og sier at han mener at deler av Kulturfondet bør regionaliseres.

Ferske scener er også bekymret for at scenekunstkonsulenten forsvinner som egen stilling: «Scenekunstkonsulenten er en person man kan snakke med og ha dialogmøter med og som har ansvar for de store ordningene. Det er en anerkjennelse fra Kulturrådet om at de store ordningene trenger en annen type oppfølging, og så blir det også borte!»

Trenger man andre type ordninger? Er kunstnerskapsstøtten for dominerende?

Kristin: Gapet mellom kunstnerskap og prosjektstøtte er blitt mindre. Beløpene man får på kunstnerskapsstøtte er blitt litt lavere og prosjektstøtten større. Men da kunstnerskapsstøtten kom sa scenekunstkonsulent Jørgen Knudsen at det skulle komme en mellomordning, og på en måte var det en forutsetning for at kunstnerskapsstøtten skulle fungere, men den kom ikke. Og da er det et gap der som noen må dekke, og det er kanskje der slaget står nå. Er det vilje til å finne nye midler til fri scenekunst?

Bernt: Det er jo tydelig at det finnes penger til fri scenekunst når Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret plutselig kan bli løftet inn på statsbudsjettet, men det er så usikkert. Politikerne ser at det ikke fungerer optimalt, og så prøver man å lappe på det på en underlig måte. Jeg tror de pengene finnes, men vi etterlyser en evaluering av kunstnerskapsstøtten.

Sterke krefter for regionalisering
Både Kristin og Bernt Bjørn avslutter med å påpeke det de opplever som en arrogant holdning fra Kulturrådet.

-Det vi håper å oppnå ved å ha frontet dette er jo at man ser mer kritisk på hvordan systemet fungerer. Vi har representasjon, men hva betyr det i praksis? Det bør lages mer føringer på hva og hvordan dette skal gjøres i utvalgene, det bør være større åpenhet i hva som er grunnlaget for bedømmingen, for når det er så uklart som det er nå er det egentlig ganske alvorlig.

– Det som er dumt for Kulturrådet er at hvis de fortsetter med en så arrogant holdning til feltet, så mister de tillit hos kunstnerne. Og Kulturrådet er helt avhengig av den tilliten. Det er sterke krefter som vil regionalisere og også legge ned Kulturrådet, så de bør ikke bli sin egen største fiende.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER