Scenekunst med demokrati

ANMELDELSE: – Endelig, endelig en forestilling som innser at dans for barn egentlig er kjedelig, skriver Henning Driveklepp (15), og minner kunstnere på at barn og unge ikke må undervurderes som publikum. Han er en av bloggerne som følger festivalen Showbox denne uka.

Tek barn på alvor

MELDING: Teater Fot har laga tre eksperimentelle, interaktive og særs opplevingsrike framsyningar for barn på Trøndelag Teater. Dei har knapt noka nedre aldersgrense, skriv Amund Grimstad.

Iscenesatt ærlighet

ANMELDELSE: Ungdommene i Fuck My Life på Det Norske Teatret blottstilles, men virker likevel trygge. Stort sett unngår forestillingen også overtydelige grep og virker imponerende lite kunstig selv om den er iscenesatt, skriver Hedda Fredly.

Hårfin balanse

ANMELDELSE: I De Utvalgte er mennesker med nedsatt funksjonsevne aktører i en forestilling om utvelgelse. Mye er vakkert. Men kompaniet balanserer også på en hårfin grense ved å gi skuespillerne oppgaver de ikke virker komfortable med, skriver Sara Hammer.

I valse-utakt

ANMELDELSE: Forestillingen Love Fire av amerikansk-israelske Yasmeen Godder på Dansens Hus handler mer om sex enn om kjærlighet. Det tar ikke fyr, og villskapen kan virke mekanisk, skriver Sidsel Pape.

Troverdige strykere

ANMELDELSE: Ved siden av de store symfoniorkestrene har Norge flere mindre, frittstående kammerorkestre. Telemark kammerorkester overbeviste vår anmelder da de nylig gjestet Oslo.

Mangslungen einetale

ANMELDELSE: – Trass i noko forutseielege figurar, let eg meg gripe, skriv Ragnhild Gjefsen om Alan Øyen og Winter Guests sine to nye monologar.

Forløst og formfullendt

ANMELDELSE: Kringkastingsorkesterets fleksiblitet er overbevisende. Men Oslo Domkirke er ikke egnet til symfonisk musikk, skriver Emil Bernhardt, fra konsert med KORKs nye sjefdirigent Miguel Harth-Bedoya.

Tekststyrt Odyssé

ANMELDELSE: – Hvorfor lage sonografi til en så teksttung forestilling, spør Tora Ferner Lange, som synes Odysseen fjernet seg fra utgangspunktet for prosjektet The Acoustic Act.

Flyttedag som utvider fantasien

ANMELDELSE: Claire de Wangen forskyver publikumsrommet og gir oss vage og mystiske historier der mye forblir ufortalt, skriver Anna Valberg. Forestillingen Trevi gods og transport handler om å flytte, og ferden går blant annet ut i Sofienbergparken.

Grensekontroll i møtet med den andre

ANMELDELSE: Både dans og musikk i Linda Birkedals nye koreografi har skissepreg, men dansernes samhandling med scenografien beveger, skriver Birgitta Haga Gripsrud fra Tou Scene i Stavanger.

En strålende romodyssé

ANMELDELSE: Lydforskning og samtidsmusikk i samme rom da Lemur overtok Sofienberg kirke i Oslo, skriver Øivind Idsø.

Nærværsøvelse gjør mester

ANMELDELSE: Luke George & co mestrer nuet med TV-gymnastiske øvelser i nærvær, skriver Sidsel Pape fra Oktoberdans.

Manifest 2083

ANMELDELSE: – Virkeligheten er så vond i denne saken at de fleste ikke kan forholde seg til den som noe annet enn fiksjon. Da må scenekunsten gå til motsatt vei: til abstraksjonen, skriver Gry Ulfeng. Hun mener Manifest 2083 bare klarte det unntaksvis.

Gnistrende minner

ANMELDELSE: Impure Companys forestilling på Oktoberdans i Bergen er en kruttsterk forestilling der visuelle komponenter blir et middel for å bringe fram lydbilder, skriver Sidsel Pape.

SISTE SAKER