Det mest samtidige sted på jorden 10 dager i oktober

METEORFESTIVALEN: BIT Teatergarasjen bruker store ord om sin egen festival. Det har de grunn til, skriver Chris Erichsen.

Kroppslig musik

ANMELDELSE:  – Klangteater som på många sätt utgör en hörnsten i modern scenkonst, skriver Svante Aulis Löwenborg fra Ultimafestivalen om forestillingen Delusion of the Fury, iscenesatt av Heiner Goebbels.

Sjarmerende Tonje Glimmerdal

ANMELDELSE: I andre akt av Tonje Glimmerdal er det meste av kruttet brukt opp. Men forestillingen har bøttevis med sjarm, lun humor og ikke minst en nydelig scenografi, skriver Mariken Lauvstad.

Brenner for biene

ANMELDELSE: Med et sterkt og nært engasjement belyser BIOS miljøutfordringene fra scenekunstens perspektiv. Forestillingen er entydig, kanskje litt ensidig, men mer bevegende enn den mest engasjerte rapport, skriver Anna Valberg.

Vesentlig hverdag

ANMELDELSE: I forestillingen Point of you på Nationaltheatret møtes palestinere og nordmenn med ulike syn på verden. Nettopp det hverdagslige og lille gjør at forestillingen fungerer, skriver Anna Valberg.

Teater på barnas bekostning

ANMELDELSE: – Til tross for et originalt konsept er Øye i øye en komplett overflødig forestilling. Det er flaut at den turnerer i Den Kulturelle Skolesekken, skriver vår anmelder Mariken Lauvstad. Hun ble provosert over hvordan forestillingen snakker til barn.

En sanselig opplevelse

ANMELDELSE: Forestillingen tematiserer noe vi mangler i vår overopplyste og samtidig forvirrede tid, skriver Ola Nordal om musikkdramaet The Blind på Trondheim kammermusikkfestival.

Heslighet som frigjøring

ANMELDELSE: Stive ansikter, røslige klesdrakter og dyrisk framferd virvler opp tanker om hvordan vi framstiller kjønn, skriver Hedda Fredly om forestillingen Jordjenta på Black Box Teater.

Syk kjærlighet

ANMELDELSE: I Kjersti Horns versjon av Styrtet engel blir figurene revet løs fra Per Olov Enquists tekst og gjort om til replikker og fysiske aksjoner hos rollefigurene. Det kan ikke gå bra. Eller kan det, spør Chris Erichsen.

Brødre for livet

ANMELDELSE: En språkløs og fysisk duett som presist setter fingeren på den usminkede intimiteten som preger søskenskap, skriver Anna Valberg om Jakob og Pieter Ampes forestilling om å være brødre.

Livet og døden i barneteaterformat

ANMELDELSE: Å lage teater av Virginia Woolfs Til fyret er i seg selv et modig prosjekt. At det attpåtil her er snakk om en barneforestilling er nesten kamikaze, skrive Anette Therese Pettersen.

Overrumplende krigskollasj

ANMELDELSE: Petter Width Kristiansens kunstbataljon står bak et løst og assosiasjonsmettet bakholdsangrep, skriver Sigurd Ziegler om forestillingen For alt vi hadde og alt vi var, som ble spilt i Forsvarets tidligere verksted i Maridalen i Oslo sist uke.

Æ vil ikkje skilsmisses!

MELDING: Eg har gjennom åra sett ulike oppsettingar av dette stykket, men aldri noko så autentisk og gripande som denne versjonen, skriv Amund Grimstad om Toril Solvang sin regi av Medeas barn på Hålogaland teater, der barn spelar alle rollene.

Helvete, det er oss selv

ANMELDELSE: Når skuespillerne først kommer i gang, svinger det av samspillet. Likevel innbyr Christian Lollikes tekst til å ta den enda lengre ut i alle retninger, skriver Chris Erichsen om Det Norske Teatrets utgave av Det normale livet.

En slags livsmanual

ANMELDELSE: Kim Hiorthøy og Lisa Östbergs You er et eneste langt høydepunkt, skriver Øivind Idsø fra Black Box Teater.

SISTE SAKER