It’s a man’s world

Ved å gjøre Othello til en hvit mann åpner Stein Winges oppsetning av Othello opp for en refleksjon om hvilket mannssamfunn Othello er en del av, skriver Grethe Melby.

Känslostyrda gudar i färgstark sagostund

Beaivváš Sámi Nasunálateáther blandar samisk, japansk och österländsk estetik när den 5000-åriga gudinnemyten om Inanna ska förmedlas. Både historien och berättandeformen tycks befriande lösgjorda från placering i vår tid, skriver Jenny Maria Svensson.

Rødhette og ulven goes clubbing

Kristine Karåla Øren har en sterk scenisk tilstedeværelse i Henriette Pedersens Das Rotkäppchen, men hvorfor ønsket Pedersen å gjøre meg så tilsidesatt, ensom og passiv? Spør Venke Marie Sortland.

Lygre i dansk dogmestil

KRITIKK: Iscenesettelsen av Arne Lygres Jeg forsvinder på Aarhus Teater har teksten i sentrum. Men det sceniske uttrykket kommer dermed litt i skyggen, mener vår anmelder Ole Hval.

Latter i urettferdighetens navn

KRITIKK: – Påfuglen skal ha ros for å ta tak i en betent problemstilling – romfolks situasjon – og nærme seg den med humor. Hjørdis-Linnea Myhre har sett musikal på Trøndelag Teater.

Fortellingens forbannelse

KRITIKK: Er det kledelig å hele tiden fortelle hva en danseforestilling handler om mens det danses? Ina Christel Johannessens The Guest skulle ha vist mer og fortalt mindre, skriver Ragnhild Brochmann.

Morsomt, men tannløst

KRITIKK: – Det perfekte liv står igjen som god underholdning, men ikke som godt teater. Rudolf Terland Bjørnerem har sett musikal på Kilden i Kristiansand.

Trommelengsel og verdens undergang

Rytmar frå verdsrommet drar veksel på mange kjente sci fi-elementer, men skaper likevel et eget, fengslende univers, skriver Hedda Fredly om Det Norske Teatrets nyeste barnesatsing.

Lang idé, kort forestilling

Forestillingen suser av gårde, men bærer preg av å være for liten for sin egen idé, skriver Chris Erichsen om HAMSUN – Fra det moderne Amerikas åndsliv på Brageteatret.

Heller utfordre enn å tilpasse

– I stedet for å tilpasse tema og innpakning, møter forestillingene ungdom i deres egen teknologiske virkelighet, skriver Rudolf Terland Bjørnerem fra teaterfestivalen FESTiBORG i Sarpsborg.

Et rikt materiale

KRITIKK: Bokprosjektet "Scenekunsten og de unge" har som mål å holde samtalen i gang. Boken bidrar med sin sammensatte og åpnende form til videre undring og samtale om ung kunstformidling, skriver Rikke G. Gjærum.

Større enn seg selv

De enkle personlige historiene i Pia Maria Rolls nye forestilling Ses i min nästa pjäs er tilført en flertydighet og en kunstnerisk identitet som gjør disse historiene større enn seg selv, skriver Chris Erichsen.

Alt og ingenting – og terrorisme

KRITIKK: Vi tygger på tidens knokler befinner seg et sted i skjæringspunktet mellom Bibelen og Seinfeld, mener Chris Erichsen.

Det er et helvete, alle vet det…

KRITIKK: …men vi holder ut, og vi prøver igjen. Chris Erichsen har sett Lars Noréns Natten er dagens mor på Nationaltheatret.

Voksen jubilant, ung scenekunst

KRITIKK: Med jubileumsboken «Scenekunsten og de unge» forsøker Scenekunstbruket å bringe noe nytt inn i den kollektive diskursen rundt utviklingen av scenekunstfeltet. De lykkes langt på vei, men samtalen utelater noen av de mest sentrale stemmene, skriver Ragnhild Freng Dale.

SISTE SAKER