En gang i tiden var jeg en lovende revyskuespiller

KRITIKK: Harald Kolaas er en ekstraordinær, skapende og utøvende skuespiller som har store problemer med å være noen annen enn seg selv. Litt av en skjebne, skriver Chris Erichsen.

Et underfundig stykke scenekunst

KRITIKK: – Bak den lekne foredragsformen blusser det opp spørsmål om makt, strukturer og sannheter i vår egen hverdag, skriver Hanne Frostad Håkonsen om Hiorthøy/Östbergs Black Warrior, som åpnet Oktoberdans i Bergen.

Bråkebøtter

KRITIKK: Tromsøs festival for elektronisk musikk, Insomnia, åpnet i år døra for dans for første gang. – Det er noe svevende og pretensiøst i begrepet installasjonsforestilling, skriver Elin Danielsen. Men Noise Control gav samtidig håndfaste opplevelser.

Vår tids Jeppe

KRITIKK: I Visjonæren står De Utvalgte opp for vår tids Jeppe. Forestillingen har scener som setter seg i systemet og ikke forlater deg før du har fått merker av dem. Men den trues innimellom, til tross for sin tredimensjonale videoscenografi, av noe endimensjonalt, skriver Chris Erichsen.

Vi er alle Hamlet

KRITIKK: Vi er alle Hamlet. Men Marie Blokhus er selve navet i Peer Perez Øians versjon av Hamlet på Det Norske Teatret, skriver Chris Erichsen.

Så fint å få prøvd sæ på livet

KRITIKK: Magnus Myhr starter med Hedda Gabler, fortsetter med Den Lille Havfrue og ender opp med DDE. Det er vakkert, fullt av entusiasme – og litt uferdig, skriver Chris Erichsen.

David Lynch møter Jul i Skomakergata – nesten.

KRITIKK: Røykteppet lukter innsmigrende av sukkerspinn, og neonlysene ulmer og skuler. Likevel mangler litt av magien. Claire de Wangen er på god vei, men ikke helt fremme, skriver Ragnhild Brochmann om "Ester Kirsch tivoli".

Dødslengsel og sorgprosesser

KRITIKK: Død og sorg er tema i flere teaterforestillinger for barn denne høsten. Anette Therese Pettersen skriver her om to av dem.

Universelt om sorg

KRITIKK: Musikkteatret SAUM og det danske operaensemblet Den Ny Opera klarer å utvide Tarjei Vesaas’ tekst i sin dramatisering av Is-slottet.

Grøftegravere med positivt fortegn

KRITIKK: – Kan utforsking av kunstneriske grenser bli interessant for andre enn dem som prøver selv? Ofte ikke, men denne gangen lykkes det, skriver Lars Elton om koreograf Gunhild Bjørnsgaards siste forestilling.

Jon Fosse på tyrkisk i Sunnfjord

KRITIKK: –  På mystisk vis får dei Jon Fosse til å fungere sjølv om det er på eit språk publikum ikkje forstår. Ingrid Saltvik Faanes har vore på Teaterfestivalen i Fjaler og sett Sonen på tyrkisk i ei norsk stove i Dale.

Hei på deg på Ullern

KRITIKK: – Mislykket forsøk på invadering av intimsfæren, skriver Chris Erichsen om Fix og Foxys versjon av Et dukkehjem.

PS14: oppdagelsesferd eller teaterstykke?

KRITIKK: På tross av flere gode tekniske prestasjoner, fremstår det som uklart hva forestillingen PS14 fra Teater Ibsen og Grenland Friteater som helhet egentlig vil, skriver Rudolf Terland Bjørnerem.

Godt samspel

KRITIKK: Sterkt om sjalusi og hemn, men penselen er stundom i breiaste laget, skriv Amund Grimstad om Medealand på DNS i Bergen.

Ei salig blanding av scenekunst

KRITIKK: Festivalen vågar å satse – på dei ukjende, på dei nyskapande og på dei som kanskje kan vere litt utilgjengelege. Samstundes provar han at dei eldste er ofte best. Ingrid Saltvik Faanes har vore på scenekunstfestivalen Bastard i Trondheim.

SISTE SAKER