Oppbyggjeleg antiopera

Ser ein samtidsopera annleis ut gjennom musikk- og teaterbriller? Vi har fått publisere meldinga frå Bergens Tidende av Sciarrinos Lohengrin, i tillegg til vår eiga. – I Lohengrin er operasjangeren fornya gjennom minimalistisk dekonstruksjon, skriv musikar Sigbjørn Apeland i BT.

Lohengrin fra kammeropera til performancekunst

ANMELDELSE: En lekende og stormfull tolkning av et tema som i utgangspunktet også har mye å gjøre med ironi, skriver Knut Ove Arntzen om Salvatore Sciarrinos Lohengrin i Bergen.

Burlesk bibel

ANMELDELSE: Vi er inne i en stim av teaterpremierer. Chris Erichsen har sett Det Norske Teatrets storsatsning Bibelen. -Bibelen svinger, bukter, vakler, velter og løper av gårde, skriver han.

Det var den draumen

MELDING: Amund Grimstad er uviss på om Trøndelag teater sin versjon av En handelsreisendes død treff tidsånda i Noreg i 2013.

Fengende forspill

ANMELDELSE: Med Praeambulum har Ingun Bjørnsgaard laget et eksemplarisk verk som forener de sterkeste kvalitetene hun har, skriver Sidsel Pape.

Stødig fortelling om det mørke

ANMELDELSE: Regigrepene i Det Norske Teatrets oppsetting av Antichrist gir ny tydelighet til Lars von Triers sterke fortelling, skriver Hedda Fredly.

Den ordløse magien, hvor ble den av?

ANMELDELSE: Å lage teater av Hannah Helseths studier av ungdom i den seksuelle risikosonen var kanskje en god idé. Men det er ikke alltid gode ideer bør realiseres.

Fransk ros til Gunhild Bjørnsgaard

Gunhild Bjørnsgaards koreografikonsert Thousand Rooms høstet lovord før jul i det franske dansemagasinet Danser. -Forestillingen framstår som om den blir til foran øynene våre, skrev kritiker Gérard Mayen.

Uferdig og lukket univers

ANMELDELSE: Mye er uferdig ved denne forestillingen. Men den har også tilløp til helstøpte virkemidler, skriver Hedda Fredly om Blikktrommen på Hålogaland teater.

Et dukkehjem – 134 år etter

ANMELDELSE: Jeg burde kanskje krype tilbake til samtidsteatret – men denne nostalgien Ibsen stadig er belemret med gjør det hele så ufarlig og (u)behagelig lite provoserende, skriver Karoline Skuseth om Et dukkehjem på Den Nationale Scene.

Scenekunst med demokrati

ANMELDELSE: – Endelig, endelig en forestilling som innser at dans for barn egentlig er kjedelig, skriver Henning Driveklepp (15), og minner kunstnere på at barn og unge ikke må undervurderes som publikum. Han er en av bloggerne som følger festivalen Showbox denne uka.

Tek barn på alvor

MELDING: Teater Fot har laga tre eksperimentelle, interaktive og særs opplevingsrike framsyningar for barn på Trøndelag Teater. Dei har knapt noka nedre aldersgrense, skriv Amund Grimstad.

Iscenesatt ærlighet

ANMELDELSE: Ungdommene i Fuck My Life på Det Norske Teatret blottstilles, men virker likevel trygge. Stort sett unngår forestillingen også overtydelige grep og virker imponerende lite kunstig selv om den er iscenesatt, skriver Hedda Fredly.

Hårfin balanse

ANMELDELSE: I De Utvalgte er mennesker med nedsatt funksjonsevne aktører i en forestilling om utvelgelse. Mye er vakkert. Men kompaniet balanserer også på en hårfin grense ved å gi skuespillerne oppgaver de ikke virker komfortable med, skriver Sara Hammer.

I valse-utakt

ANMELDELSE: Forestillingen Love Fire av amerikansk-israelske Yasmeen Godder på Dansens Hus handler mer om sex enn om kjærlighet. Det tar ikke fyr, og villskapen kan virke mekanisk, skriver Sidsel Pape.

SISTE SAKER