Min far: En krigshelt, en bankraner?!

I forestilingen Grevlingens time – om Finn og far går Finn Schau opp sporene etter sin tause, fjerne far på en deilig laidback og usentimental måte, skriver Chris Erichsen.

Lavmælte tablåer

KRITIKK: – En visuelt slående og vakker forestilling med et uventet skifte. Torbjørn Oppedal har sett Whispers by the Pearly Gates som markerer Stellaris DansTeaters 35 år som kompani.

Mot-stykket

KRITIKK: Går det an å kritisere noe som bare er renhjertet, godt ment og fullstendig ribbet for ironi? Det går, men det er vanskelig, skriver Ragnhild Brochmann om forestillingen EDDA/ Voluspå.

Omstreifernes smerte

KRITIKK: I Frå landevegen forteller Gjertrud Jynge den skambelagte historien om behandlingen av omstreiferne. Men det er det musikalske og sceniske samspillet med musikeren Espen Leite som gir forestillingen kraft, skriver Chris Erichsen.

Verdensrommet på alvor

KRITIKK: – Overgangen fra bok til forestilling lykkes ikke helt. Men scenene der skuespillerne får uttrykke følelser i scenerommet gjennom bevegelse og fysisk spill mellom ordene, er langt mer vellykkede. Judith Dybendal har sett Jon Fosses barnebok Kant bearbeidet for scenen.

Avantgardepionerenes barnebarn

Det italienske teaterkompaniet Motus er et kunstnerisk og politisk revolusjonært kompani samtidig som de er tro mot arven etter The Living Theatre, Odin Teatret og de andre pionerene, skriver Chris Erichsen

Fiksjonens fordeler og ulemper

KRITIKK: Med Scandinavian Star griper dramatiker Mathias Calmeyer inn i de offisielle versjonene og skaper motfortellinger som gir gjenklang i folkemeningen, skriver Arne Borge.

Terrorismen utenfor og innenfor

KRITIKK: Staatsschauspiel Stuttgart gjestet Nationaltheatret med forestillingen 5 Morgen fra prosjektet Terrorisms – men terroren fremstår som en noe påklistret tematikk, skriver Anette Therese Pettersen.

Kunstforestilling med potensial

KRITIKK: I forestillingen Tracks slåss dans, lyd og flere tekster på lerretene etter hvert om oppmerksomheten. Kanskje ville effekten vært bedre om man hadde tonet ned et eller to av uttrykkene, skriver Gunhild Horgmo.

Ekte fiksjon

KRITIKK: – Den private, eksklusive lesestunden var preget av fokusert nærvær og en overraskende sterk følelse av intimitet. Stefan Thorsson har sett Mette Edvardsen og Kari Rønnekleiv på Maerzmusik i Berlin.

Sympatisk – og absolutt nødvendig

KRITIKK: Oslo Internasjonale Teaterfestival ser ut til å få et aldri så lite kunstnerisk og publikumsmessig gjennombrudd i 2015. Og linsesuppa med ingefær var nydelig, skriver Chris Erichsen.

Når festen er over, eller ikke har begynt

KRITIKK: Et tableau vivant for vår tid: En rolig dynamikk av overglidninger, avbrytelser, sidespor og stadige forsøk på de samme dansene, de samme låtene. Morten Langeland har sett The Internet på Black Box Teater.

En nedskalad tur till Oz

KRITIKK: – Trollmannen fra Oz glitrer til, men noen steder er det som om man har gitt opp å få den magiske logikken til å henge sammen. Jenny Svensson har sett vårens store satsning for barn på Hålogaland Teater.

Levende om døden

KRITIKK: I o’ death møter vi døden som et permanent unntak, en konstruksjon vi stadig gjenskaper. Resultatet kan like gjerne defineres som en forestilling om liv, skriver Grethe Melby fra forestilling på BIT Teatergarasjen.

Ideen om den sarte barnesjelen

De første norske skuespillene som ble skrevet for barn vitner om et noe annet syn på barnet og dets begrensninger enn i dag. Men tåler de dagens scenelys, spør Anette Therese Pettersen.

SISTE SAKER