Vesentlig hverdag

ANMELDELSE: I forestillingen Point of you på Nationaltheatret møtes palestinere og nordmenn med ulike syn på verden. Nettopp det hverdagslige og lille gjør at forestillingen fungerer, skriver Anna Valberg.

Teater på barnas bekostning

ANMELDELSE: – Til tross for et originalt konsept er Øye i øye en komplett overflødig forestilling. Det er flaut at den turnerer i Den Kulturelle Skolesekken, skriver vår anmelder Mariken Lauvstad. Hun ble provosert over hvordan forestillingen snakker til barn.

En sanselig opplevelse

ANMELDELSE: Forestillingen tematiserer noe vi mangler i vår overopplyste og samtidig forvirrede tid, skriver Ola Nordal om musikkdramaet The Blind på Trondheim kammermusikkfestival.

Heslighet som frigjøring

ANMELDELSE: Stive ansikter, røslige klesdrakter og dyrisk framferd virvler opp tanker om hvordan vi framstiller kjønn, skriver Hedda Fredly om forestillingen Jordjenta på Black Box Teater.

Syk kjærlighet

ANMELDELSE: I Kjersti Horns versjon av Styrtet engel blir figurene revet løs fra Per Olov Enquists tekst og gjort om til replikker og fysiske aksjoner hos rollefigurene. Det kan ikke gå bra. Eller kan det, spør Chris Erichsen.

Brødre for livet

ANMELDELSE: En språkløs og fysisk duett som presist setter fingeren på den usminkede intimiteten som preger søskenskap, skriver Anna Valberg om Jakob og Pieter Ampes forestilling om å være brødre.

Livet og døden i barneteaterformat

ANMELDELSE: Å lage teater av Virginia Woolfs Til fyret er i seg selv et modig prosjekt. At det attpåtil her er snakk om en barneforestilling er nesten kamikaze, skrive Anette Therese Pettersen.

Overrumplende krigskollasj

ANMELDELSE: Petter Width Kristiansens kunstbataljon står bak et løst og assosiasjonsmettet bakholdsangrep, skriver Sigurd Ziegler om forestillingen For alt vi hadde og alt vi var, som ble spilt i Forsvarets tidligere verksted i Maridalen i Oslo sist uke.

Æ vil ikkje skilsmisses!

MELDING: Eg har gjennom åra sett ulike oppsettingar av dette stykket, men aldri noko så autentisk og gripande som denne versjonen, skriv Amund Grimstad om Toril Solvang sin regi av Medeas barn på Hålogaland teater, der barn spelar alle rollene.

Helvete, det er oss selv

ANMELDELSE: Når skuespillerne først kommer i gang, svinger det av samspillet. Likevel innbyr Christian Lollikes tekst til å ta den enda lengre ut i alle retninger, skriver Chris Erichsen om Det Norske Teatrets utgave av Det normale livet.

En slags livsmanual

ANMELDELSE: Kim Hiorthøy og Lisa Östbergs You er et eneste langt høydepunkt, skriver Øivind Idsø fra Black Box Teater.

Å vise jævelskapen

ANMELDELSE: Det er noe uavviselig i Johan Harstads og Nationaltheatrets prosjekt: Å vise fram jævelskapen. Problemet er at den i liten grad blir vist, skriver Chris Erichsen om premieren på Harstads tekst Osv.

Peer med hjartesår

MELDING: Eg har sett eit utal produksjonar frå Marit Moum Aune, men aldri noko så ambisiøst som denne oppsettinga av Peer Gynt, skriv Amund Grimstad frå Trøndelag Teater.

Skolesekkbok på riktig vei

BOKMELDING: Den nye boka om Den kulturelle skolesekken er verken kontroversiell eller banebrytende. Den stiller heller ikke mange nye spørsmål. Men boka er likevel et godt utgangspunkt for videre diskusjoner om DKS, skriver Tori Skrede.

Kven lurer kven?

MELDING: – Ein liten, unnseleg tekst med ein heil roman mellom linene, skriv Amund Grimstad om Bedrag av Harold Pinter på Trøndelag Teater, som òg er skodespelar Øyvind Brantzæg sin eigentlege regidebut.

SISTE SAKER