Natur og sivilisasjon

Grusomhetens Teater følger opp klassiker-suksessen Hvem er redd for Virginia Woolf med En sporvogn til begjær. Til tross for Hanne Dieseruds flotte tolkning av hovedpersonen svinger det denne gangen ikke like godt av ensemblespillet.

Hva vil det si å være ung?

På scenen på Det Norske Teatret er ungdomsromanen Tschick blitt en karikert affære som mister de mer alvorlige aspektene av syne.

Absurditetens genistreker

Ved første glans er And So You See… en helt absurd forestilling med mer parodi enn dans. Når spetakkelet går over i kritisk samfunnskommentar utvider rampestrekene på scenen forståelsen av Sør-Afrikas trøblete historie. 

Peer er en Bitch!

I koreograf Henriette Pedersen og dramatiker Runa Borch Skolseg sin forestilling Peer/Bitch er Henrik Ibsens Peer Gynt blitt en bitch.

Du er hva du spiser

En alkoholiker prøver å finne noe “normalt” å servere til middag mens et kjærestepar krangler over frysedisken. Feilvare av Liavaag/Lindberg blottlegger oss på feil side av “best før”-datoen.

Kritikersalong om Tordre

I samarbeid med Norsk kritikerlag og kritikersalongen de skal ha på Dansens hus 18. oktober formidler Scenekunst.no her tre tekster om forestillingen Tordre av Rachid Ouramdane.

DNA or the Matrix?

Even though I have a hard time finding a way into Tordre, the performance shows how the performing arts stages function as a perverted place for a claimed normative body.

Spinning always wins

In Tordre, Rachid Ouramdane showcases the two singular dancers, Lora Juodkaite and Annie Hanauer, in a turning and swirling double portrait, revealing impressive virtuosity while playing with friendly poetics.

Dance Umbrella 2017: roundup review

A selection of works from London’s Dance Umbrella 2017. The critique was first published in Dancing Times in December 2017.

Hvem er Alice?

Alice i Vidunderland er en visuelt vakker forestilling, men den inneholder altfor lite til at forestillingen som helhet er vellykket.

Frustrerte fedre

Hanne Ramsdals dokumentariske korverk FA(R)EN gir oss både tankevekkende og tidvis repetitive fortellinger fra virkeligheten.

Den lesende kroppen

Janne-Camilla Lysters bok Koreografisk poesi handler om forholdet mellom tekst og dans, men kanskje aller mest om et virkelighetssyn og en lesningsmetode.

Ung hund i gammel drakt

Ingun Bjørnsgaard holder fast ved sin tydelige signatur når hun utforsker generasjonsforskjeller. Dansen har mange fine momenter, men det er kanskje på tide å gå enda mer ut av boksen?

Drømmen om en silkeglatt bevegelse

The Big Dream flyter et sted mellom drømmene og brevene. Tekstmaterialet rammer inn forestillingen på en tydeligere og sterkere måte enn tidligere.

Hage som helbreder

Over hundre år etter at romanen Den hemmelige hagen først ble utgitt settes den opp som familieforestilling på Trøndelag Teater, i det som er blitt en hyllest til naturen som helbredende kraft.

SISTE SAKER