En stille katastrofe

I en tid med stengte teatersaler er det gledelig å se at flere av de norske teatrene nå også utforsker radioteatersjangeren. Ett av disse initiativene er Oslo Nye Teaters Til ettertiden.

Tidens, stedets og handlingens enhet

Scenekunstfeltet vakler bortover Koronavegen mens det messer fram det angstinngytende, uforståelige mantraet digitalisering, digitalisering, digitalisering. Culpa! I unntakstilstand er et tappert forsøk på å finne en form som matcher situasjonen.

Ensomme sammen

Oslo Teatersenter inviterte kunstnere til å lage kunst for koronatiden, og presenterer små brokker av en tid og et sted.

Festival i egen stue

De fleste av vårens teaterfestivaler er avlyst. Vårscenefest i Tromsø flyttet istedenfor over til et digitalt format og tilbød tolv timer Vårskjermfest i hver enkelt festivaltilskuers egen stue. Men betyr digitalt teater egentlig lineærfjernsyn?

Tenker festivalformen på nytt

Samtidsmusikkfestivalen Only Connect lar seg ikke stoppe av koronakrisen. I stedet tenker de nytt om hva en festival kan være.

Mennesket og rytmen

I Slag utforskes menneskets rytme i forskjellige formater. Jeg savnet imidlertid en rytme fra publikum.

Å se det ugjennomsiktige klart

– Å se videostrømmen i opptak gjorde spillet mellom nåtid og fortid og det synlige og det usynlige, mye mindre akutt.

Verdiløse menn

Serotonin av Houellebecq er koronatidens første digitale teaterpremiere. Tematikken i romanen kler det folketomme formatet. 

Johannespasjonen på avstand

Oslo kirkemusikkfestival, Klassisk karantene og Dextra musica bød langfredag på en direktestrømmet Johannespasjon. Vel var framførelsen god, men den understreket også begrensningene som ligger i internettkonserter.

Det de kaller sløseri

Hva betyr kunstnerisk frihet for deg, og på hvilken måte er den truet? spurte Oslo Internasjonale Teaterfestival sine kunstnere. Men det beste svaret på det var det festivalen selv som ga, ved sin blotte, amputerte eksistens.

Treffende klimakunst

Borealis-festivalen kan være stolt over at den hentet Sun & Sea til Bergen.

Berg-teken mellom Wagner og Brahms

Tunge namn på plakaten ein torsdag i Konserthuset, og Oslo-Filharmonien innfridde.

Et suggererende univers

I forestillingen Øy oppstår en egen verden i møtet mellom elektronikaduoen Smerz’ musikk og Ole Martin Melands koreografi.

Alderdommen og makten

Tatu Hämäläinens Lear er en ambisiøs dekonstruksjon av originalverket.

Å finne en stemme

Utøverne i Figure-ring/New Voices har en sterk tilstedeværelse på scenen, men prosjektet som helhet forblir litt utydelig.

SISTE SAKER