Anarkist under lupen

Sømløs bruk av ulike virkemidler skaper god underholdning i Cirkus Verdensteater, men forestillingen går ikke tilstrekkelig i dybden på temaene og ideene som tas opp.

Saueflokkteater

Hotel Pro Forma er kjent for sine visuelt sterke forestillinger. I Gilgamesh tar de i bruk vandreteatermodellen – og gir med det avkall på kontrollen over publikums siktlinjer. Mon tro hvor gjennomtenkt det er?

Når skipet har mistet kursen

I Skipet de Zee Ploeg forsøker Den Nationale Scene å lage ny dramatikk av hendelsene da et skip med brukket mast lastet med nærmere 600 fattige og syke emigranter ankom byen i 1817. Det ender i totalhavari.

Nevrotisk kvinnesommer

Forestillingen Sommeren uten menn babler seg vekk i enkel hverdagsfilosofi

Meta-Multiplié

Multiplié dansefestival har tidligere vært arrangert annenhver vår på forskjellige visningssteder i Trondheim, men med årets utgave innleder kompetansesenteret DansiT festivalen som en ny, årlig begivenhet.

Stort format – middels resultat

I ambisjonen om å fortelle en gjenkjennelig historie om kjærligheten lykkes orkesterforestillingen The Mute bare delvis.

Med brede penselstrøk

Forestillingen Bildet av Dorian Gray på Trøndelag Teater er både overdådig og overfladisk.

Rapport fra laboratoriet

Med Dette barnet gir Det Norske Teatret igjen plass til et prosjekt som utmerker seg ved sin uforutsigbarhet. Men det preges fortsatt av å være et forskningsprosjekt som ennå ikke har kommet seg ut av laboratoriet.

Dødsdansen

I sokkeleisten på Black Box teater får tilskodarane vere med på ei sakral oppleving. Dødsprosjektet er ein personleg framsyning som snakkar til alle.

Resonans!

Laurent Chétouane tilfører, i Natta syng sine songar, det karakteristiske stillestående Jon Fosse-universet en dimensjon jeg ikke har sett i noen annen oppsetning av denne dramatikeren.

Musikk i motvind

I Opera Bergens La traviata overkjører regikonseptet handlingen, men musikken holder stand.

Det personlige er politisk

Gjennom en kombinasjon av emosjonelle og intellektuelle formgrep oppnår Hooman Sharifi og Impure Company å lage en forestilling som er vakker, utfordrende og ettertenksom.

Bevegelig mosaikk

Dido og Aeneas i Andreas Heises regi byr på vakre tablåer og voldsomme følelser, og verket får nytt liv gjennom dansen.

Sterk kirkemusikk, problematisk klimateater

Politisk kunst er som kjent en svært vanskelig sjanger. Klimarelatert opera med sterke religiøse undertoner er intet unntak, uansett hvor godt den treffer tidsånden.

De gamle er eldst

Flere fikse grep til tross, det er skuespillerne som bærer Trøndelag Teaters oppsetning av Eugene O’Neills klassiker Lang dags ferd mot natt.

SISTE SAKER