S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Redaksjonen – 20. april 2009

Brageteatret styrer 17 millioner EU-kroner


Publisert
20. april 2009
Sist endret
25. mai 2023


Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/brageteatret-styrer-17-millioner-eu-kroner/
Facebook

Brageteatret i Drammen skal de neste fire årene lede et europeisk teatersamarbeid for barn mellom 11 og 16 år. EU har bevilget 17 millioner kroner til samarbeidet. Teatersjef Terje Hartviksen er klar til å brette opp ermene.

Av Julie M. Løddesøl

Fredag var det bløtkakespising i Drammen, for å feire at Brageteatrets søknad om 2 millioner euro til samarbeid mellom teatre har fått ja fra EU. Profilen for samarbeidet kalles “Platform 11+” – det handler om målgruppen fra 11 år, 11 teatre var opprinnelig involvert, fra 11 land. Senere er flere teatre kommet med, og det er også tre, muligens fem universiteter, som skal bruke ulike sider av samarbeidet til forskning.

Dette er den største summen som er bevilget til et prosjekt med norsk ledelse fra EUs kulturprogram i alle årene Norge har deltatt. Det er altså Brageteatret i Drammen som skal lede det. “Prosjekt 11+ Artistic Discoveries in European Schoolyards” fikk prosjekttilskudd i skarp konkurranse med andre profesjonelle teater- og kunstinstitusjoner fra mange EU-land, skriver Brageteatret i en pressemelding.

Brageteatret lager teater utelukkende for barn og unge. Teatersjef Terje Hartviksen, som selv er instruktør, har stor respekt for målgruppene sine, og sier at de lager teater , ikke barneteater eller ungdomsteater.

Målgruppen ingen vil ta i

-Vi syns målgruppen fra 11 til 16 år er kul, selv om det er den gruppen ingen helt vil ta i. Alle er enige om at de faller litt mellom to stoler. De er i den alderen der man ikke har funnet seg selv helt ennå. De holder på å formes som mennesker. Desto viktigere er det å være der når dette skjer! Da vi ble kontaktet for vel to år siden om et slikt europeisk samarbeid, sa vi: dere ringer til feil teater, dere må snakke med et stort institusjonsteater. De svarte: dere skal ikke betale alt dette, men vi vil ha dere med på grunn av deres ideologi. Og det har vært befriende å møte teaterfolk fra hele Europa med så utrolig ulik bakgrunn og likevel være helt på bølgelengde når det gjelder teater for barn og unge, sier Hartviksen.

Han forteller at av potten med EU-midler skal ingenting gå til lønninger til produksjoner. Alle de deltakende teatrene må betale det selv. EU-midlene skal gå til materialutgifter til co-produksjoner, all reise- og møtevirksomhet, kanskje bokutgivelser av ny dramatikk. Brageteatret skal sørge for at alle holder seg innenfor budsjettene sine, ha regnskapet, motta rapporter fra deltakerne og være vertskap og praktisk tilrettelegger. Det må jo kreve ekstra ressurser fra teatret?

-Ja, vi må nok se på muligheten for å få flere ressurser. Det eksisterer et uformelt nettverk i Berlin, som heter Magic Net, som har jobbet med tilsvarende samarbeid tidligere, og jeg regner med at vi trenger deres tre personer, pluss en i Norge, sier Hartviksen. Brageteatret skal ellers ha normal drift som produsent av teater for Den kulturelle skolesekken i Buskerud. EU-prosjektet kommer i tillegg.

Heløe/Tombre i sving

Teatersjefen forventer at i de fire neste årene skal de i alt 14 samarbeidende teatrene (flere er kommet til) fra 12 forskjellige land, i hvert fall tre universiteter, en rekke dramatikere og visuelle kunstnere samarbeide utfordre hverandre faglig, og lære av hverandre, for å skape kunstneriske teateropplevelser og utstillinger av høy kvalitet. De skal gjestespille hos hverandre og altså co-produsere to og to land og senere flere land i samme produksjoner. Videre blir det også utveksling mellom noen ungdommer og lærere fra deltakende skoler. I Norge er Brageteatret i samtaler med Galterud skole i Drammen, og dramatiker Liv Heløe og instruktør Jon Tombre er allerede i gang med en forestilling med tema “Fra skolegården”. Dette skal bli et stykke med premiere i januar til neste år.

På Universitetet i Agder, tidligere høgskolen i Agder, er dekan Gunnar Horn på fakultet for kunstfag, involvert i prosjektet, som forventes å gi x antall doktorgrader, særlig i tematikken rundt teater for barn og unge.

-Med dette får vi samarbeidspartnere på et høyt nivå over hele Europa. Det er en stor utfordring og en enorm stimulans og gir oss en samarbeidserfaring og et nettverk som vil berike både vår institusjon og vårt publikum. Vi nyter tilliten vi er vist et par dager, og så sier vi som Ole Einar Bjørndalen at nå er det bare å brette opp ermene og ta fatt på arbeidsoppgavene, sier teatersjefen.

De deltakende teatrene er: Brageteatret fra Norge, Oulun Kaupungin Teatteri fra Finland, Kolibri Theatre fra Ungarn, Pilot Theatre Company fra England, Theatre de Citadel fra Nederland, Alfa Theatre fra Tsjekkia, Elsinor Teatro fra Italia, Teatro O Bando fra Portugal, VAT Teater fra Estland, Emergency Exit Arts fra Storbritania, Theatre Institute Bratislava fra Slovakia og Theater Junge Generation fra Tyskland

Erfaringen i Molde

Tidligere har Teatret Vårt i Molde deltatt i et tilsvarende type teatersamarbeid. Deres program var å vise klassikere for ungdom. Dette samarbeidet fikk støtte i to omganger på tre år. Hva ga det teatret og teatersjef Carl Morten Amundsen?

-For det første fikk vi utrolig mange nye faglige bekjente, det ga en hel serie med samarbeidsproduksjoner gjennom forskjellige partnere i ulike land, og det ga ikke minst våre skuespillere mulighet til å jobbe sammen og bo i andre land i perioder. Vi hadde skuespillere bosatt i Berlin, Schwerin, Slovakia, og var også i Portugal, Estland og England, i tillegg til at vi hadde folk hos oss, sier Amundsen. Et slikt samarbeid med andre land fører bestandig til refleksjon over hva som er likt og forskjellig, sier han.

-Det bød på mange overraskelser. Samarbeidet var komplisert, ikke konfliktløst og vi møtte også oss selv i døren. Vi forholdt oss fordomsfullt til hverandre, og ikke minst oss selv. Det er åpenbare forskjeller på hva vi ser på som naturlig. Kvinnerollen, for eksempel – mange steder i Europa har man et a priori forhold til hva som er kvinnelig, som en mor Åse, den grønnkledde og Solveig i en rolle. Dette er vi den norske holdningen lenger. Skuespiller Valborg Frøynses ble veldig provosert over forventningen om å være på scenen som en kvinnelig fristerinne da hun var i Bratislava for å spille, og jeg forstår henne godt, sier han.

Gjør inntrykk

Carl Morten Amundsen sier at i tillegg til våre forskjellige væremåter, var det ulike syn i forestillingene på elementer som for eksempel tempo, humor og størrelse i uttrykk.

-Språk er et tema vi aldri blir ferdige med å snakke om. Og for eksempel russernes holdning til at de er verdensmestre i teater koblet med en ekstremt autoritær instruktør-kultur, var grenseløst irriterende. Men man får jo respekt for disse menneskene som arbeider så kompromissløst over lang tid, uten å få noe særlig penger for det. Det gjør dypt inntrykk. Så vi holder kontakten med våre europeiske teaterpartnere, og samarbeider nå bilateralt, sier Amundsen.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no