- Black Box forsøker å stigmatisere oss

Søndag før påske avsluttet performancekunstneren Julian Blaue Marstrand-festivalen på Black Box Teater i Oslo med forestillingen Bestialitetsteologiske fakultetsgrunnlegging. Den er en del av det Blaue kaller “kunstnasjonen” Storkunstsolteddystaten, et omfattende kunstfilosofisk prosjekt som bl.a. argumenterer for påstanden om at man kan oppleve lidelse som glede.

Forestillingen ble møtt med kraftige reaksjoner, både mens den pågikk og etterpå. Seansens «høydepunkt» skal ha vært en langvarig scene der en kvinne på brutalt vis ble holdt nede og ved hjelp av en dildo «voldtatt» på scenen, samtidig som Blaue satt ved siden av og pisket seg til blods. Mange publikummere forlot forestillingen i avsky og overfor Dagbladet uttrykte Black Box-sjef Jon Refsdal Moe at “Vi ble like mye rævpult som hun på scenen. Blaue kommer aldri til å få vist noe her så lenge jeg er teatersjef”.

Småborgerlig Black Box

Tabloidmedienes skandalisering av forestillingen er “uttrykk for dumhet og ignoranse”, sier Liv Kristin Holmberg til Varden. – I visse tilfeller er det også tale om et desperat forsøk på å holde våre teser på avstand, slik at man ikke må revurdere sine egne holdninger rundt smerte, kunst og filosofi.

Hun karakteriserer Black Box sin reaksjon som “småborgerlig rystelse og snever forståelse om rett og galt” – fordi vi sølte litt på gulvet under performancen, som ikke egentlig vurderes estetisk eller intellektuelt… Men kan man virkelig klandre Botticelli fordi han stjal malingen han brukte for å male sine bilder? Er det viktigere å diskutere om Rimbaud hadde gyldig visum da han flyktet til Java enn lese hans dikt? Er Ibsen som skattebetaler viktigere å tenke over enn hans dramaer? spør Holmberg.

– Teatret klandrer oss fordi vi førte dem bak lyset. I forhold til en kunstnerisk målestokk – det eneste perspektiv et teater bør ha – er dette dog ikke noe argument. Jeg vet ikke hva de mener med at vi hadde ført dem bak lyset, vi var åpne omkring vår prosess og ingen ba om å lese vårt manus, sier Holmberg som forteller at til og med venner er blitt sjokkerte.

Schizofrent samfunn

Dyrevernsorganisasjonen NOHA har anmeldt Julian Blaue for avlivning av tre høns i løpet av forestillingen. De har også anmeldt Black Box, men Julian Blaue tar alt ansvar for disse handlingene og har ringt NOHA og bedt dem om å trekke tilbake anmeldelsen av teatret.

– NOHAs argumentasjon er moralsk sett ikke holdbar, sier Holmberg. – Vi slaktet hønsene, etterpå ble de spist. Hva er galt med dette? Om vi ikke ville ha slaktet dem, ville vi etter performancen ha gått på en restaurant og ville ha spist en grillet kylling – da ville ingen ha protestert. Med vår handling gjorde vi bare oppmerksom på en schizofren arbeidsfordeling i vårt samfunn. Det er åpenbart i orden at man skriver voldsomme tekster som for eksempel forfattteren Matias Faldbakken. Det er også i orden at man har yrke som slakter og profesjonelt dreper dyr. For slett ikke å snakke om det å spise kjøtt – noe som de aller fleste gjør uten at det problematiseres. Men det er ikke lov at en skribent som Julian Blaue skriver rystende tekster, etterpå slakter tre høns og spiser dem sammen med sine venner. Skandalen er uttrykk for et schizofrent samfunn, som ikke vil vedkjenne seg de bestialske betingelsene for egen umoralske adferd, sier Liv Kristin Holmberg til Varden.

Les hele intervjuet Her.

Les mer om reaksjonene Her.