Foto: BIT Teatergarasjen

– Birkeland har ikke eneveldig makt

Kai Johnsen ber styret i BIT Teatergarasjen nærmest om å gi vår teatersjef Sven Åge Birkeland sparken med begrunnelse at han har sittet for lenge. Det kommer styret ikke til å gjøre.

Det er for øvrig ikke riktig at Birkeland har en slik «eneveldig» makt som Johnsen hevder. Institusjonen etterstreber en flat struktur hvor alle stemmer skal kunne bli hørt og deltakelse og medvirkning er påkrevd. Teatret har ellers i en årrekke inngått i en rekke kollegiale nettverk nasjonalt, nordisk og internasjonalt. Diskusjonene rundt demokrati, definisjonsmakt, maktbalanse og maktkonsentrasjon er naturlige og påkrevde deler av slikt nettverksarbeid både her hjemme og ute.

Jeg vil for øvrig også informere om at BIT Teatergarasjen er organisert som en stiftelse, og er underlagt lovverk for slike, og har en valgkomite for styresammensetning og valg. Det sitter også eksterne medlemmer i denne valgkomiteen.

Vedrørende ombygging av Sentralbadet: 650 millioner er mye penger, men til gjengjeld kommer Sentralbadet til å bli et scenekunsthus som vil komme Bergen, Vestlandet og hele Norge til gode. Det er Bergen kommune som er prosjekteier og hvordan pengene skal brukes avgjøres av kommunen.

Avslutningsvis vil jeg understreke at debatten om fordeler og ulemper med åremål i kunstfeltet er viktig og interessant, men for styret i BIT er dette ikke tiden for oss å ta denne debatten. Vi ser ingen grunn til å bytte ut en teatersjef som gjør en glimrende jobb for BIT Teatergarasjen og feltet for øvrig. For styret i Stiftelsen Bergen Internasjonale Teater handler det om at BIT har blitt og fortsatt skal være en hjørnestein i Kultur-Bergen, avgjørende for scenekunstfeltet i Norge og en tydelig medspiller internasjonalt. Som husløse nomader og kasteball mellom politikere og eiendomsutviklere gjennom 12 år, har styret i denne perioden valgt kontinuitet i administrasjon og ledelse. Dette har vist seg å være et strategisk godt valg, og vi ser derfor snart enden på den husløse tiden. Og BIT Teatergarasjen har vokst seg sterkere og tydeligere både kunstnerisk og faglig gjennom de siste 12 årene. Om vi ikke hadde prioritert kontinuitet i denne fasen, ville vi stått i fare for å vesentlig svekke det frie scenekunstfeltet utenfor hovedstaden. Det ville ingen vært tjent med.

RELATERTE ARTIKLER +
KOMMENTAR
  • Karen Foss :

    Frifeltet som konkurranse-marked har vært todelt mellom to (2)større aktører, som begge har dominans som viktige, les de viktigste, kjøper eog formidlere, siden år 2008, da Dansens Hus åpnet. (Bla. til stor ergrelse for BIT) DH etablerte raskt sin markedsdominans med råderetten over frifeltets dansekunstnere og BIT (i samarbeid med BBT og TAG)sin råderett over “tverrkunstneriske” prosjekter. Som BTW, er en scenekunst-oppfatning og uttrykksmåte som BIT selv har vært med å utvikle. 

    I de forutgående årene 1984-2007 hadde BIT (og BBT) mulighet uforstyrret, å omdømme-bygge, nettverks-arbeide og internasjonalt utveksle.

    Da som nå blir BIT omdømmet ordnet ved å invitere inn unge/uetablerte kunstnere, samt enkelte profilerte, fra inn- og utland for lave norske priser og ingen norske lønninger. BIT forutsetter i tillegg at kunstnerne kommer til forhandlingsbordet med EGNE midler. BIT forbeholder seg retten til å avvikle “samarbeidet” når som helst og uten nærmere forklaring. BIT har også forhandlingsrom nok, til å NED-prise kunstnerne som takker ja til invitasjon. De siste årene signaler i kulturpolitikken er at kunstnerne skal selge MER og samtidig motta MINDRE offentlig støtte. Legg merke til at RISIKOEN i hovedsak derfor gjøres av KUNSTNEREN.

    Dette betyr at KJØPERS MARKED er langsomt, men sikkert etablert fra år 2008 fram til i dag.

    Forholdene er forsterket av at NKF forutsetter at kunstneren – i sine søknader – kan skilte med intensjonsavtaler med parter -hvor DH og BIT begge – regnes som PRESTISJE partene. Kravene til symbioser er ødeleggende for selvstendig praksis og stemmebruk hos kunstnerne.

    Kulturpolitikken har tatt en vending FRA kunstnerne TIL kuratorene. Dvs: Til TO (2) utvalgte og nå statlig velsignete kuratorer. INGEN andre formidlingshus i landet mottar tilsvarende offentlige summer og prestisjer.

    I den samme tiden erfarer frifeltets kjernefolk dvs. kunstnerne en ALARMERENDE NEGATIV vekst, i form av minkende inntekter per i dag tett på fattigdomsgrensen, undergraving av sivile rettigheter og velferds-deltakelse, og stadig mer usikre prosjektstøtte-ordninger fra det offentlige, jf. de siste og tydelig kontroversielle kullkast i kunstnerneshovedfond – NKF.

    Korona-krisen avdekker kunstnernes sårbare forhold og hverdager i nte potens, hvor de fleste faller mellom ALLE stoler i rikevelferds Norge. Situasjonen er klart tilspisset: Hva slags scenekunst får man,hvis man ikke har scenekunstnere?

    (Siden når var det et politisk poeng å skape en stadig økende andel norske borgere som er del av en ny sosial klasse – prekariatet- hvor kunstnerne MED statlig kulturpolitikk, er MED å utvikle denne NEGATIVE samfunnsendringen?)

    Det skal vanskelig gjøres at ikke kunstnerne”cater to the taste” av to (2) så bestemmende markeds-aktører, hvorBIT altså er den ene.

    Det er OGSÅ verdt å nevne at INGEN av husene fanger opp mer enn brøkdel av de norskbaserte frifelternes arbeider, og kan derfor ikke sies å være enestående kunstprofiler basert i “bredde- og mangfolds-tilbud” til publikum. 

    Det virker noe naivt av BIT styret å mene at BITSentralbadet IKKE har makt i retning – eneveldig?

    Det virker noe ubetimelig å foreslå en evigvarendelønn og arbeidsvilkår for en eneste teatersjef i Norge, mens kunstnerne som leverer varene, konsekvent og med politisk vilje settes til side i den stadig mindrekunstnerorienterte kulturpolitikken. Det virker lite avstemt med virkeligheten, å ikke bare innse at BIT selskapet må INNGÅ i ett utstrakt og stadig større og MER mangfoldig scenekunst felt – ikke bare (OVER) styre?

    BIT styret virker i ferd med å etablere selskapet som en konstruksjon i et fiktivt landskap: Frifeltet er under NED bygging, og finnes om 5 -10 år IKKE slik som BIT driften FORUTSETTER?

    BIT selskapets nåværende leder berømmes med strålende innsats, hvilket helt klart bygger på lang og tro tjeneste. With all DUE respect. Absolutely. De fleste vil være enig i at utholdenheten og god (forsiktig) daglig ledelse som loser et selskap gjennom en stadig mer uforståelig og motsetningsfylt kulturpolitikk og finansiering, er beundringsverdig og nødvendig å bemerke. Imidlertid, sjefsposisjonen kommer i konflikt med selskapets øvrige muligheter?  

    Og innskutt: BIT sin FAGLIGHET – kan og skulle helst diskuteres inngående – men da i en helt ANNEN artikkelserie, fordi kompleksiteten er for omfattende for ett eneste innlegg. Drøftelsen ville da måtte gå som artikkelserie i annet fora, grunnet i at scenekunst.no med sin redaksjon framstår som partisk i hvordan man helt ukritisk ser på BIT innsatsen som selve DEFINISJONEN av frifeltet?

    Sett fra MANGFOLDS-kanten består frifeltet av langt FLERE kunstnere og kunst-ambisjoner, enn bare enkelte markante BIT+NKF kunstnere.

    Det går også an å spørre følgende: BIT er GITT dominans, bla av eget styre. Men har BIT og dets nåværende leder ØNSKET denne dominansen? BIT styret skulle OGSÅ være litt opptatt av i hvilken grad BIT+NKF = sant?

    Det er OGSÅ forunderlig at et BIT styre med en politisk V plassert styreleder, likevel går inn for etablering av STATS monopoler, denne gangen for BIT Sentralbadet, tross de borgerlige pretensjoner om et “åpent konkurranseutsatt kulturmarked” for kunstnerne å virke i? Det kan sågar virke som V med borgerlig regjering går inn for sikring av ett eneste (og privatdrevet) kulturselskap (og person) og da ved å USIKRE alle andre frifelteres muligheter?

    BIT styreleder har som partifelle -Kulturministeren. Det er kanskje på tide med en telefon og drøftelse om HELE frifeltet, som jo BIT bare skal være en DEL av og hvor KUNSTNERNE nå skulle kunne få HOVED-fokus – hvis man i det hele tatt er opptatt av en offentlig og NASJONAL, ikke bare lokal kulturpolitikk? 

    Og så – ett siste spørsmål: Et privat selskap er selvsagt ikke underlagt offentlige reguleringer, om ikke selskapet SELV ønsker å inngå på nye måter i en annen helhet. MEN: Når selskapet tilkommer STØRRE offentlige summer, følger det vel med noen BETINGELSER knyttet til overføringene av folkets skattepenger? 

  • Kai Johnsen :

    Så vidt jeg har brakt på det rene har Gunn- Vivian Eide vært en del av styret på BIT siden 2007. Som styreleder har hun sittet siden 2008.

    Slik denne debatten har utviklet seg kan dette være av noen interesse. Manglende «utlufting», i det store og det hele, i avgjørende viktige institusjoner i det «frie» scenekunstfeltet (som preges av ekstremt utvidede fullmakter til enkeltpersoner over tiår, svak forvaltningskultur, og voldsomme habilitetsproblemer) bør kanskje kritisk gjennomgås i større grad enn det styrelederne og teatersjefene ved BIT og Black Box Teater synes å legge til grunn.

    Ift Black Box Teater gjenstår fortsatt bla det ubesvarte spørsmålet om styrelederen selv har misforstått hvordan hun blir oppnevnt (om det faktisk er et sittende styre som oppnevner en valgkomite). Den avklaringen skal vel komme på et eller annet tidspunkt. Uansett: Her kan det vel være gode grunner til at vedtekter blir gjennomgått og evt revidert. På BIT kan man med noen grad av sikkerhet fastslå at teatersjefen gjennom 35 år ikke har forstått hvordan hans eget styre oppnevnes.

    Med unntak av habilitetsproblematikken (ekteskapet mellom de to teatersjefene), som jeg, uten å være noen juridisk ekspert, vil anta kan representere noe ulovlig i rettslig forstand, er disse andre forholdene (fullmakter, ansettelsesperioder, etc.) neppe ulovlige i noen juridisk forstand.

    De er bare svært lite egnet til å drive institusjoner av stor betydning innenfor et viktig kunstfelt på en samfunnsbevisst, ansvarlig, transparent, relevant og oppdatert måte.

  • Tormod Lindgren :

    Jeg kan ikke uttale meg i dybden om BITs programmering og Birkelands arbeid da jeg ikke bor i Bergen, og ikke har anledning til å følge arbeidet annet enn ut fra hva jeg ser de programmerer. Men det er ingen tvil om at Birkeland har vært veldig viktig for norsk og internasjonal scenekunst. Som en som jobber med figurteaterfeltet så må jeg allikevel reagere når styret mener han gjør en glimrende jobb for …” feltet for øvrig”. Hvordan kan en teaterleder i 35 år fullstendig overse en hel sjanger av scenekunsten. Ikke bare viser de ikke figurteater, det er overhodet ingen tegn til den dialogen som han prater om i intervjuet med Erichsen. Når jeg har kommet med henvendelser om produksjoner som jeg mente kunne være interessante for BITs publikum har jeg ikke engang fått svar. Den eneste figurteaterkunstneren som jeg har registrert på BIT er Gisele Vienne, som hans kone tidligere var produsent for. Norsk scenekunst har forandret seg radikalt i løpet av de 35 årene Birkeland har sittet i sin stilling. Ikke minst dansen har blitt hjulpet frem av BIT og Black Box teater. Men hvorfor så smalt? Hvordan kan to så viktige institusjoner overse et helt felt av scenekunsten, og for Birkelands del i så lang tid?

  • Kai Johnsen :

    Om «dialog», «flat struktur» og «nettverk» gjennom 35 år

    Takk til BITs styreleder Gunn- Vivian Eide for redegjørelse.

    Konklusjonen, at teatersjef Sven Åge Birkeland sitter trygt i sin stilling som teatersjef, kommer ikke overraskende. En annen form for konklusjon ville jo naturlig nok være å medgi at styret ikke har skikket sitt arbeid på en tilstrekkelig god måte.

    Til påstanden om bortimot uinnskrenket kunstnerisk makt svarer Eide at dette evt. motvirkes av at «institusjonen etterstreber en flat struktur hvor alle stemmer skal kunne bli hørt og deltakelse og medvirkning er påkrevd». Ja, dette høres jo fint ut. Men hva betyr det? Hvilke «stemmer»? Hvem «høres»? Hvis «deltakelse og medvirkning er påkrevd»? De ansatte som sysler med teknikk og markedsføring? BITs hjemmeside opplyser at det kun finnes én person med kunstnerisk kompetanse/ansvar i organisasjonen. Der står det for øvrig ingen ting om noen form for relevante med-besluttende og/eller konsultative organer, noen annen vei inn til avgjørelsene, enn denne ene personen. Er det slik å forstå at BITs styreleder finner at det man må kunne beskrive som rimelig generelle termer om deltakelse og medvirkning blant ikke-kunstnerisk ansatte – bidrar til å kvalitetssikre og evt. utfordre svært viktige avgjørelser fattet av den kunstneriske lederen, med store konsekvenser i et relativt sett lite og potensielt «fritt» og «nyskapende» scenekunstfelt?

    Videre skriver Eide, med henvisning til det samme spørsmålet, «Teatret har ellers i en årrekke inngått i en rekke kollegiale nettverk nasjonalt, nordisk og internasjonalt». Jaha. Men hva betyr dette? «Kollegiale»? «Nettverk»? Det blir jo omtrent like meningsfylt som å si at man jo fokuserer sterkt og strategisk på «dialog». Hva innebærer og representerer disse kollegiene, disse nettverkene – og hvilken formell status har de i forankring av institusjonen ift et bredt sammensatt felt, bevilgende myndigheter etc.?

    Det er for øvrig fint å få bekreftet at det, noe i strid med hva teatersjef Birkeland synes å hevde i intervjuet med ham på scenekunst.no, at det ikke er ham selv som «finner» styremedlemmer. Jeg vil anta det i styret vakte en smule munterhet, men kanskje også hoderysting, at teatersjefen, etter 35 år, ikke synes å forstå hva slags organisasjon det er han er øverste leder for.

    Noen oppfatning omkring den mulige habilitetskonflikten knyttet til at teatersjefens hustru har tilsvarende jobb som han selv hos en av de aller viktigste samarbeidspartnerne i det lille scenekunstfeltet – har åpenbart ikke Eide. Jeg finner det relevant å påminne om at dette evt representerer en like aktuell problemstilling for BITs styre (helt uavhengig av hva slags ansettelser Black Box Teater måtte gjøre). At man, til undertegnenes store undring, har konkludert med at dette ekteskapsforholdet er uproblematisk, kan man jo oppfatte av den foreliggende situasjonen. Da må man jo hvert fall kunne legge til grunn at styret har gjennomført kompetente og uhildede vurderinger av dette forholdet? Jeg tror absolutt det kunne være nyttig om Eide redegjorde for premissene, argumentene og konklusjonene i en slik vurdering.

    Hovedargumentet til styreleder Eide synes å være at Birkeland er vel plassert i 35 år stillingen som teatersjef pga. en lokaliserings/byggesak. Dette kunne jeg i et kulturhistorisk/teaterhistorisk perspektiv skrive meget og langt om. Her nøyer jeg meg imidlertid med å hevde at dette må bygge på en fundamental misforståelse mhp oppdraget BIT er satt til å forvalte. De skal drive med teatervirksomhet. Hvor og hvorfor oppstår denne ideen om at BIT, for å bedrive sin spesielle form for teatervirksomhet, med nødvendighet behøver et bygg til 650 millioner kroner? Gjennom «flat struktur» i organisasjonen? Gjennom «dialog» og «nettverk»? At en dertil bortimot evig pågående «byggesak» skulle kunne være noe avgjørende premiss for at en kunstnerisk leder, med helt spesielt utvidede fullmakter, i mulig habilitetskonflikt med en ektefelle, over tiår – er et argument jeg finner det vanskelig å tillegge substansiell vekt.

    Et nytt teaterhus til 650 millioner kroner for publikum, scenekunstmiljøet i Bergen, på Vestlandet, nasjonalt og internasjonalt, kan undertegnende, i den grad det har relevans i denne saken, og avhengig av perspektivene man anlegger, være både for og imot. Men et teaterbygg til 650 millioner kroner som skal styres etter de prinsipper Eide og Birkeland redegjør for er jeg absolutt imot.

    Jeg vil hevde at Eides overordnete argumenter for at teatersjefen sitter på 35. året, med oppsiktsvekkende fullmakter, og en rekke tilliggende problemer – er generelle, utydelige og lite forankret i god forvaltningskultur eller relevant idé/kunsthistorisk forståelse.

    I mitt forsøk på å reise debatten ligger det allerede en adressering til de ulike bevilgende myndigheter. I påvente av et eventuelt svar vil det nå bli fulgt opp med mer direkte henvendelser. Formålet vil være å avklare om disse myndigheter finner at BIT drives etter anerkjente og gyldige prinsipper verdig et viktig kunstfelt og et opplyst demokrati. Jeg har et håp om at de vurderer «dialog», «flat struktur», «nettverk» og habilitetskonflikter på et annet nivå.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER