S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Julie Rongved Amundsen – 6. september 2018

Bergen i kunsten

Foto: Eivind Senneset/Bergen kommune. Bildet er fra sykkel-vm 2017, men med ambisjonene som Bergen kommune fremsetter i kunstplanen kan dette kanskje bli den nye kulturvirkeligheten.


Publisert
6. september 2018
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av

Kommentar Generelt Politikk

Bergen kommunes kunstplan for det profesjonelle feltet 2018-2027

Planen er utarbeidet av Byrådsavdeling for klima, kultur og næring, ved Fagavdeling for kunst og kulturutvikling.

Prosjektleder: Øyvor Johnson, direktør for Fagavdeling for kunst og kulturutvikling.


Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/bergen-i-kunsten/
Facebook

Bergen kommune har laget en offensiv kunstplan for perioden 2018-2027. En offentlig kunstplan kan høres tørt ut, men det er faktisk inspirerende lesning, selv for Oslofolk.

Den nylig utgitte Bergen kommunes kunstplan for det profesjonelle feltet 2018-2027er Bergen kommunes tredje kunstplan. Den første ble utarbeidet i perioden 1994 – 1996 og gjaldt i ti år. Den neste kom i 2008, og nå har vi altså den tredje i hendene. Hele ideen om kunstplaner virker luftig og vidløftig. Det er også en del luftige bekreftelser på egen fortreffelighet i dokumentet. Bergen er en ”mangfoldig og nyskapende kulturby” (s. 16) der ”kunst- og kulturlivet (…) er i vekst”(s.18) og de ”er mer internasjonale enn noen gang” (s. 23). Bergen er også ”en by som gir rom for modige ideer, høye ambisjoner og særegne prosjekter.” (s. 29) Det høres jo veldig bra ut, men gir også følelsen av politiske festtaler og ideologiske uttalelser uten særlig forpliktende innhold. Kunst er vanskelig å måle, så å snakke om nyskapende kunst og høye ambisjoner kan sjelden slå feil. Evalueringsarbeidet som er gjort er imidlertid grundig, og viser til faktisk vekst i søknader, antall produksjons- og visningslokaler og internasjonale samarbeid, og det går an å tro på dem når de sier at det går bra med kunstbyen Bergen.

Tar utfordringene alvorlig På tross av et innledende festtalepreg, er ikke poenget med kunstplanen å skjønnmale situasjonen. Bergen kommune ser ut til å ta utfordringene knyttet til kunstnerøkonomi alvorlig. De har skjønt at hvis Bergen skal være en by der kunstnere har lyst til å bo og der kunst skal skapes for den generelle offentligheten, så må kunstnerne ha mulighet til å leve av å lage kunst.

Noe av det mest interessante i planen er satsningen på kritikk. Bergen kommune har skjønt at et aktivt kritikermiljø er av stor betydning for hele kunstpraksisfeltet. De har skjønt at offentlig diskurs omkring kunst er nødvendig for å skape ny kunst og at kritikkfeltet i seg selv har utfordringer det er nødvendig å ta tak i. De ser også at når kritikk bygges ned i tradisjonelle medier er Bergen i en ekstra sårbar posisjon. Det å leve av kritikk har mange av de samme utfordringene som å leve av kunstpraksis, og de definerer også kritikkfeltet som et kunstfelt. Det er derfor vedtatt at det skal utlyses ett arbeidsstipend for en kritiker, og Bergen kommune ønsker å legge til rette for ulike plattformer for kritikk. En ting det er spesielt gledelig å lese er at kommunen vil etterstrebe at institusjoner som leier inn kritikere skal bruke Kritikerlagets satser når de honorerer. Vi vet at det kan være vanskelig for kritikere å få institusjoner til å forstå hvor viktig det er med et anstendig honorarnivå, og at en aktør som kommunen uttrykker seg eksplisitt om dette håper jeg vil skape ringvirkninger som betyr at honorarene økes.

Scenekunst og praksis En av styrkene i kunstplanen er at de ser kunstfeltet i Bergen i kontekst. De forstår at for at Bergen skal være en interessant kunstby der folk har lyst til å drive med og oppsøke kunst, må det være samhandling. Planen er allikevel bygget opp sånn at hver enkelt kunstart diskuteres for seg. Noen steder har kommunen mindre å bidra med, og andre steder er kommunens medvirkning alfa og omega for mulighetene for gjennomføring. Samtidig er det noe sympatisk med å ville gi en total tilstandsrapport og visjon.

For scenekunstfeltet virker det som det har vært ekstra viktig for kommunen å se feltet under ett. Scenekunstfeltet er preget av at det er mange frittstående grupper og noen få store institusjoner. Institusjonene er svært ulikt organisert og finansiert, for eksempel er Den Nationale Scene (DNS) er nasjonal institusjon mens Hordaland teater en regional institusjon. I tillegg har vi BIT Teatergarasjen og Carte Blanche som på tross av ulik finansiering og organisering skal flytte inn sammen i det nye scenekunsthuset i Sentralbadet. Mellom disse institusjonene og det frie feltet er det kompetanseflyt, og det er en styrke. Det er også interessant å merke seg at Bergen kommune eksplisitt uttrykker at det også skal være kompetanseflyt mellom akademia og kunstfeltet, og her trekker de frem at Bergen i dag er det eneste stedet i Norge som tilbyr utdannelse i teatervitenskap. Selv om det handler mest om andre steders frafallenhet, er dette en styrke for scenekunstfeltet i Bergen og mulighetene til å skape og opprettholde faglige diskurser. Bergen kommune vil også iverksette en utredning for å finne ut av mulighetene for å opprette en nasjonal utdannelse for dramaturger i Bergen. Dette vil være av stor betydning for et større felt enn bare for Bergen, men vil også bidra til den kompetanseflyten mellom institusjoner og fritt felt som kommunen uttrykker at de ønsker seg.

Lokal, nasjonal, internasjonal Sett fra Oslo er det nesten komisk hvor lite Bergen kommune bryr seg om nasjonal samhandling og utveksling når de utreder sitt eget kunstliv, men det er også litt søtt. De er opptatt av hvordan ting er og bør være i Bergen, og da spiller det visst liten rolle hva som skjer i Oslo. Samtidig skulle man jo tro at beslutninger som tas på nasjonalt nivå vil ha innvirkning på det som skjer i Bergen. Nå er det kommunens ansvar som utredes her, men hvilke finansieringsordninger man skal opprette bør kanskje ses i lys av hva som gjøres nasjonalt. Isteden er det det lokale og det lokales internasjonale potensiale som diskuteres. Det er veldig bergensk.

I lys av dette klarer jeg ikke å la være å tenke på den pågående regionreformen og det såkalte ekspertutvalgets forslag om å flytte ansvaret for Bergens nasjonale institusjoner til hovedsetet for nye region Vestland, som skal ligge i Førde. Forslaget har møtt mye motbør, og høres lite gjennomtenkt ut, men Bergen kommunes kunstplan viser at visjonene for et lokalt kunstliv ikke har vondt av å utarbeides lokalt. Det betyr ikke at de er tjent med regionreformen og økonomisk styre fra Førde, men at det ligger noen styrker i lokal styring som må komplementere overordnede nasjonale ideer for å styrke kompetanseflyt og publikumsmøter lokalt.

I denne planen ligger Bergen langt fra Oslo, det er både sympatisk og litt naivt. Det som i hvert fall er klart er at hvis Bergen kommune lykkes med det de legger frem her vil det også komme et nasjonalt kunstpublikum til gode.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no