Diego Belda i forestillingen ”Den Evigunge Bestefaren” for Barnas Musikkteater. Foto: Hielke Gerritse

Barnas musikkteater konkurs

Barnas musikkteater har vært Norges største tilbydere av scenekunst til barnehagene. Nå har pandemien og usikre strukturer gjort at de må legge ned.

Barnas musikkteater er konkurs. Siden 2015 har de vært Norges største leverandør av scenekunst til barnehagebarn. I de aller fleste kommunene i landet er ikke barnehagene en del av Den kulturelle skolesekken, og det er derfor ikke et lovverk som sikrer at barn i barnehagealder får kunstopplevelser, og det er opp til den enkelte barnehage å kjøpe forestillinger som kan besøke barnehagene dersom de har penger til det. Barnas musikkteater selger derfor ikke billetter på vanlig vis, men selger hele forestillinger til barnehagene. I de årene de har holdt på har den største inntekten vært pengene de har fått i betaling fra barnehagene i tillegg til noe prosjektstøtte og kommunal støtte. De fikk også støtte av Innovasjon Norge til å stable bedriften på bena. Da pandemien traff, var det ikke lenger et marked for å selge forestillinger, og fordi de ikke har solgt billetter, omfattet heller ikke kompensasjonsordningen dem. De har fått noe midler fra stimuleringsordningen, men det har ikke vært nok til å holde bedriften på bena gjennom pandemien. Nå ser de seg nødt til å legge ned, og bedriften er konkurs. Scenekunst.no har snakket med Sonia Loinsworth som er initiativtaker til Barnas musikkteater om hva som er grunnen til nedleggelsen og om hvordan strukturene for scenekunst for barn og unge står i veien for gode vilkår for kunstskapelse og -formidling. Konsekvensene er både at kunstnere mister jobbene sine og at tilbudet til barnehagebarn blir dårligere.

 Hvordan burde det vært tilrettelagt for dere under pandemien?

 -Kulturdepartementet kunne hatt en halv setning i forskriftene for kompensasjonsordningen til Kulturrådet der det stod at det var et unntak fra regelen om åpne, billetterte arrangement for tilbydere av kulturopplevelser for barn innenfor de bedriftsinterne arrangementene. Det er et politisk valg å ekskludere de som tilbyr scenekunst for barnehager.

Siden scenekunst for barnehager har vært utenfor DKS-systemet, har det også vært ekstra sårbart. Det er mye penger i DKS, men lite av det har kommet barnehagekunstnere til gode. Loinsworth er sterkt kritisk til den posisjonen Kulturtanken har fått for kultur for barn og unge.

Hvilken rolle spiller DKS og Kulturtanken i dette?

Gjennom DKS får alle norske skolebarn 4,2 kulturopplevelser per år. DKS koster to og en halv gang mer per kulturopplevelse per barn enn det våre forestillinger koster. Kulturtanken koster 70 millioner kroner i året, men de står ikke for produksjon eller formidling av kulturopplevelser til skolebarna. Barnas musikkteater har levert 2,2 kulturopplevelser per kulturopplevlse i DKS som privat tilbyder. Det betyr at hvis man hadde tilrettelagt istedenfor å sende alle pengene inn i det pengesluket Kulturtanken er, så hadde det blitt dobbelt så mange kulturopplevelser. Da ville også mange flere kunstnere vært i arbeid. I og med at tilbudet fra DKS er gratis for skolene, er det ingen som kan gå til skolene på eget initiativ å tilby forestillinger. Hvis scenekunst for barnehager innlemmes i DKS over hele landet, vil man se at de som driver med barnehagekunst i dag ikke vil klare seg fordi de ikke kan selge forestillingene sine til et marked som får dem gratis fra en statlig tilbyder.

Er det sånn at du ikke ønsker at barnehageformidling skal inn i DKS?

Det jeg stiller spørsmål ved er hvorfor man har et DKS-system som koster mer enn det dobbelte av hva kunstnere kan få til på egen hånd. Når kunstnere legger prosjektene sine inn i DKS sine portaler vet de ikke om de vil bli plukket ut, og det gir få muligheter til langsiktighet. I Barnas musikkteater har vi hatt mulighet til å planlegge ut fra hvor mye kunstnerne vi har knyttet til oss vil jobbe, og vi har kunnet gi dem trygge arbeidsforhold. I Kulturtanken og ute i fylkeskommunene er det mange ansatte som har fast ansettelse og lønn, mens kunstnerne står nederst på rangstigen. Hvis kunstnerne ble borte ville systemet rakne på dagen. Man kunne heller hatt et system som ligner på det de har i Danmark der barnehagene får refundert penger frakommunen når de kjøper forestillinger. Det er relativt enkelt å sette opp en formidlingsplan som gjør at alle barn i Norge får kulturopplevelser og koble kunstnerdrevne bedrifter på dette systemet.

Vi venter på barne- og ungdomskulturmeldingen, hva ønsker du at den skal si om scenekunst for barnehagebarn?

Det viktigste er at det er høy kvalitet på kulturopplevelsene barna får. Utover det skulle jeg ønske stortingsmeldingen ville si at de omorganiserer. Dagens system er velfungerende, men det er altfor dyrt. Hvis vi dropper Kulturtanken og heller bruker penger på kunsten kunne man inkludert barnehagebarn for den samme prisen som Kulturtanken alene koster i dag. Ifølge Konkurranseloven har ikke en stor aktør i markedet lov til å misbruke sin stilling til å presse mindre aktører ut av det samme markedet. I dette tilfellet tilbys gratis forestillinger som gjør det umulig for kunstnerdrevne bedrifter å leve av sitt tilbud til barn og unge. Hvis dette er kriminelt i det private næringsliv, hvordan kan man da forsvare i det offentlige?

Statssekretæren: – Koronapandemien har vært vanskelig for mange
Statssekretær i Kulturdepartementet, Gunhild Berge Stang, har følgende kommentar til kritikken:

«Barnas Musikkteater har fått 359 000 kroner fra stimuleringsordningen for kultursektoren. Til tross for ulike statlige støtteordninger er det beklageligvis ikke alle som treffes like godt, og som dermed ikke klarer seg gjennom krisen.

Koronapandemien har ført til en svært vanskelig situasjon for mange, ikke minst for aktører i kultursektoren. For å avhjelpe kultursektoren gjennom krisen, har regjeringen og Kulturdepartementet i løpet av det siste året kommet med ulike støtteordninger rettet mot sektoren. Kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultursektoren er sentrale. For å kunne motta tilskudd fra disse ordningene, stilles det krav om at arrangementet det søkes kompensasjon for eller støtte til, er, eller ville ha vært, åpent for allmennheten.

I tillegg til de målrettede tiltakene for kultursektoren, har regjeringen iverksatt en rekke tiltak for å trygge arbeidsplasser og avhjelpe situasjonen for bedrifter, arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Kompensasjonsordningen for næringslivet er ett eksempel.

Å oppleve kunst og kultur i barnehage og skole er viktig for barn og unge. Vi mener det er rom for både private og offentlige aktører som ønsker å tilby kunst og kultur til barnehagebarn. Regjeringen legger om kort tid frem en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur.»

 

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER