Bare barokk

Det var en fullstappet Bodø Domkirke som fikk oppleve barokkorkesteret Europa Galante med kunstnerisk leder Fabio Biondi og den norske mezzosopranen Marianne Beate Kielland som solist.

– Det er moro at konserten falt i smak både hos anmeldere og publikum, spesielt siden det var en aldri så liten sensasjon å presentere Europa Galante på en norsk scene. Ikke bare fordi nivået er så ekstremt høyt, men fordi dette var den eneste konserten de ga i Norge overhodet. Da er vi stolte over at de valgte Nordland Musikkfestuke i Bodø, sier direktør André Larsen.

Andre store barokknavn på programmet er den spanske sopranen Raquel Andueza med Jesús Fernandez Baena på luttinstrumentet theorbe, samt den italiensk/iranske pianisten Ramin Bahrami, som gjerne omtales som en av vår tids fremste fortolkere av Bach.

Det har vært debatt rundt knutepunktordningen i sommer. Og i vinter har det vært tilløp til høy temperatur mellom Festspillene i Nord-Norge (FiNN), som har knutepunktstatus, og Musikkfestuka, som ikke har det. Kommentar?

– Jeg kan gjerne uttale meg om knutepunktordningen, og evalureringen, men ikke akkurat nå. Jeg har ikke tid til å svare på innlegg og være aktiv i en debatt midt i festivalen, sier Larsen til Scenekunst.no.

Fair enough. Fra barokk til samtid: Rolf Erik Nystrøm er årets festivalprofil. Hvorfor akkurat ham?

– Jeg har fulgt Rolf-Erik fra slutten av 90-tallet, og synes at han er en helt fantastisk utøver. Rolf-Erik Nystrøm har en helt spesiell formidlingsemne hvor han klarer å nå ut bredt, men et uttrykk som er ganske smalt. Han er den beste formidleren av samtidsmusikk som jeg har møtt. Rolf-Erik har også en bredde i uttrykket som er unikt. Å kunne ha en festivalprofil som er sjangeroverskridende, og som jobber med et så bredt spekter av musikk gir veldig store muligheter for Nordland Musikkfestuke. Vi har derfor satt sammen et program med Rolf-Erik hvor han skal få vist seg frem som utøver og komponist, og hvor publikum skal få oppleve den bredden han har i sine uttrykk. Derfor spenner programmet fra duo med Rolf-Erik og Simone Larsen, solokonsert ute og inne på Bremnes fort, saxpub med Kouame Sereba og Nils Økland, et nytt prosjekt som lages her i Bodø med de to før nevnte og Raquel Andueza og Jesús Fernandez Baena, urfremføring med symfoniorkester og danseforestilling.

Festivalen går altså sin gang. Det gjør debatten om knutepunktordningen også. For noen dager siden gikk kulturforsker ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Georg Arnestad, ut og sa at ordningen ikke fungerer slik den var tenkt.

– Ordningen var i utgangspunktet ment å være en støtteordning for nøkkelinstitusjoner innenfor kulturliv som skulle ha et slikt ansvar. I dag er denne ordningen blitt en ren festivalstøtteordning, og den inkluderer i alt seksten festivaler, der tolv av dem er musikkfestivaler, sa Arnestad til NRK.

Som en del av en evalueringsprosess som innbefatter alle knutepunktfestivalene ble FiNN i år evaluert av Kulturdepartementet.

I sitt evalueringssvar til Kulturdepartementet i vinter uttalte musikkfestukedirektør Larsen seg om behovet for flere festivaler i landsdelen:

– Dette er ikke en kritikk av Festspillene i Nord-Norge, men heller en kritikk av knutepunktoppdraget som festivalen har fått. Nordland musikkfestuke mener at det ikke er mulig for Festspillene i Nord-Norge å oppfylle oppdraget slik det er formulert. De skal være ledende i sin region både programmessig, i forhold til forankring i regionalt publikum, som leverandør til kunst og kulturlivet regionalt og i forhold til å skulle spre informasjon og kompetanse om festivaldrift i regionen. Når regionen man her snakker om er hele Nord-Norge, så blir dette en håpløs oppgave. Nord-Norge består av mer enn en tredjedel av arealet på fastlands-Norge, og i lengde utgjør landsdelen halve Norge. (…) Vi mener derfor at det bør være naturlig å se på å utvikle flere festivaler i landsdelen slik at man faktisk kan nå publikum på regionale nivåer.

Trenger vi flere musikkfestivaler i Nord-Norge? – Jeg her helt sikker på at det er plass og behov for flere festivaler i Nord-Norge, men ikke festival bare for å lage festival. Festivaler som har et originalt uttrykk og som kan tilby noe nytt til publikum i Nord-Norge har jeg veldig sans for, sier Larsen til Scenekunst.no.

Hvem er publikum på Musikkfestuka – er det lokale bodøværinger, eller tilreisende? – Musikkfestuka har et stort lokalt innslag av publikum. Det er selvfølgelig flest Bodøværinger, men i Nord-Norge er publikum vant til å reise langt for å få med seg konserter som de har lyst til å oppleve. Vi har derfor et betydelig innslag av publikum fra Helgeland, Lofoten og Vesterålen. Ut over det har vi også publikummere fra Tromsø, og fra Sør-Norge. Mange har oppdaget kvalitetene i Nordland Musikkfestuke, og at de kan kombinere musikk og kulturopplevelser med naturopplevelser på en veldig fin måte.

… Og for dem som vil ha håndfaste tall? – Vi er enda tidlig i festivalen, så det er vanskelig å gjøre en vurdering av billettsalget nå, men vi er fornøyde med tallene så langt.