Venke Marie Sortland

Venke Marie Sortland er skapende og utøvende dansekunstner, utdannet ved Skolen for Samtidsdans, basert i Oslo. Hun har jobbet som utøver for blant annet Ingri Fiksdal og Jana Unmüssig. I tillegg har hun deltatt i etableringen og utviklingen av forumet Rethink Dance, og Landing - en produksjonsenhet for situasjons- og målgruppespesifikk dansekunst. Hun skriver jevnlig for nettstedene Scenekunst.no, Periskop.no og Danseinfo.no. Sortland er per dags dato styremedlem hos Høyskolen for Dansekunst og sitter i Kritikerlagets arbeidsutvalg for teater, musikk og dans (TMD).
ARTIKLER av Venke Marie Sortland

Mellom teater og dans

Både Nationaltheatrets forestilling Double Feature og Operaens ballett Hedda Gabler fikk kritikerne Venke Sortland og Anette Therese Pettersen til å lure på når i prosessen har skuespillerne kommet inn? To forestillinger som utfordrer på ulike måter – les diskusjonen mellom dansekritiker Sortland og teaterkritiker Pettersen i denne teksten.

Bare se, men helst ikke røre?

– En god småbarnsforestilling tar inn over seg publikums skiftende konsentrasjon og bruker barnas måte å sanse og erfare verden på, til å strukturere kunstneriske valg. Danseforestillingen “Pust” spilt som matiné for foreldre og barn lykkes ikke med dette, men forsøket er likevel både interessant og takknemlig, skriver Venke Marie Sortland.

En feiring av utdaterte kropps-, kjønns- og danseidealer?

Utfordrer Nasjonalballettens Sleepless Beauty, bestående av koreografier av Ingun Bjørnsgaard, Hege Haagenrud, Ina Christel Johannessen og Nasjonalballettens egne solist Melissa Hough, ballerinarollen i dag?

Å skrive i tre dimensjoner

Mette Edvardsen går inn i et rom og teksten blir til å ta og føle på. Lite nok på lang nok tid, mener Venke Sortland.

Scenekunst som beredskap

– Kunstnere kan ikke bare lage forestillinger som tematiserer problemstillinger, vi må lage prosjekter som virker i verden. Her kan mulighetene Teaterfestivalen i Fjaler gir til å prøve ut formater og formidlingsformer, være essensielle. Venke Sortland var på festival i Dale i september.

Innimæsjæl-opplevelse: Praksis som utøvelse og refleksjon

– Praksisbegrepet kan for en dansekunstner omfatte alt fra dansetrening til produksjon av forestillinger og tekstarbeid. Dansekunstner og kritiker Venke Marie Sortland deler tanker fra Praksisfestivalen i Oslo i august.

En lullelisk effekt?

Scenekunst eller festival? Og hva kommuniserer billig engangs-scenografi? I “Lulleli for Fruholmen fyr” endres spørsmål om hva naturen gjør med mennesket, til spørsmål om hva mennesket kan gjøre i og med naturen. Venke Sortland gir likevel Norsk landskapsteater honnør for å trekke ut av scenerommet.

Improvisasjon som estetikk?

– Selv om jeg opplever forestillingen som langtekkelig og ganske uavklart, må den anerkjennes som et viktig alternativ til det man ellers ser på Oslos scener, skriver Venke Marie Sortland om “Proud Cloud”, Grusomhetens teater.

Dvelingens verdi

KRITIKK: – I situasjonene der de fysiske og lydmessige prosjektene er på sitt enkleste, der materialet repeteres til både utøver og publikum er utslitte, åpner forestillingene for en annerledes erfaring av tid. Venke Marie Sortland diskuterer vinterens to gjenoppsetninger fra Grusomhetens Teater.

Kraftfeltet Bjørnsgaard

– I deler av det dramatiske materialet ser danserne rett og slett ukomfortable ut. Men i nærheten mellom koreografi og musikk grenser denne forestillingen noen steder mot det sublime, skriver Venke Sortland om Ingun Bjørnsgaard Prosjekts nye produksjon Golden Fleece.

Scenekunstens vidunderlige risiko

KRITIKK: – Interessant nok må Spångberg ut av teaterrommet for å lykkes i å skape en situasjon der utøver og publikum faktisk er avhengige av hverandre. Med utgangspunkt i forestillingen Slowfall på Dansefestival Barents diskuterer Venke Sortland hvordan det å gjenta en forestilling i ulike kontekster, påvirker Mårten Spångbergs koreografier.

Hva er galt med kunsten?

KOMMENTAR:  – Fagsamtalen Hva er galt med naturen? på Bærum Kulturhus under CODA-festivalen begynte forholdsvis bra, men ble etterhvert en slags opprocka skoletime, skriver Venke Sortland. – Er det ikke et paradoks at kunsten har mulighet til å sette dagsorden, men må produseres og turneres, og dermed også er en del av miljøproblemet?

Grønn danseglede

INTERVJU: Denne uken blir fire ikke-dansere som gjerne ville prøve samtidsdans, sluppet ut på CODA-festivalens scene på Hausmania i prosjektet De grønne. Venke Sortland har møtt alle fire samt koreograf Marie Handeland, og spør blant annet:  – Hvis dette prosjektet først og fremst er pedagogisk – hvorfor er det viktig å vise det for et eksternt publikum?

Store spørsmål, enkle virkemidler

INTERVJU: I uken som gikk viste Black Box Teater et tilbakeblikk på Mette Edvardsens arbeider. Vi møtte henne til en samtale om koreografi, tekst og arbeidsprosesser.- Det er lett å glemme at det nye alltid står i relasjon til det som har vært før. Prosjektfriheten har vært viktig for feltet vårt, men i realiteten jobber vi jo over tid, sier Edvardsen.

Koreografi som demokrati? (del 2)

INTERVJU: – Samarbeidet i gruppen av kunstnerne var kanskje det vi lyktes best med i prosjektet. Kunstnergruppa ble samfunnet vårt – ”the moving society”, sier koreograf Helle Siljeholm i andre del av samtalen med Venke Sortland.

SISTE SAKER