Mariken Lauvstad

Mariken Lauvstad har bakgrunn som teaterskribent, dramaturg, skuespiller, instruktør og underviser. Hun er opprinnelig utdannet performance-skuespiller fra School of Stage Arts i Danmark (2006), har PPU Teater fra Kunsthøyskolen i Oslo (2013) og en mastergrad i internasjonal dramaturgi fra Universitetet i Cape Town (2019).
ARTIKLER av Mariken Lauvstad

Finner aldri helt sin form

Med en tematikk som tar utgangspunkt i en politisk destabilisert verden, kunne Brechts klassiker Den kaukasiske krittringen truffet vår tid med både smerte og kraft. Det skjer dessverre ikke her.

Dypt menneskelig, enormt vakkert

På samme måte som døden er krevende å representere i kunsten, er virkelig glitrende scenekunst vanskelig å finne ord for. Vakrere scenekunst enn Fem forestillinger om døden skal du lete lenge etter.

En villand som ikke letter

Hanne Tømtas Vildanden finner aldri sitt fulle vingespenn. Men er det mangelen på regimessig visjon som er problemet, eller er det den tomme salen som tapper hovedscenen for muligheten for synergi mellom scene og sal?

Å forstå Nora

Hvem er Nora Helmer? Mattis Herman Nyquists oppsetning av Et Dukkehjem gir meg en inngang til å forstå.

Kjøkkenbenksurrealisme

Det overordnede prosjektet glipper i denne forførende, men hule, regiteaterversjonen av Peer Gynt.

Lengselen etter sammenheng i en hyperkompleks verden

Hvordan kan scenekunst imøtekomme behovet for nye holistiske strukturer som integrerer mennesket som en del av naturens kretsløp og ikke hevet over det?

Når kulturen stenges

Hvilke følger får det når alle teatre i hele Norge må stenge samtidig, og ingen vet når de kan åpne igjen? Vi har snakket med noen av institusjonene og menneskene som opplever krisen helt tett på livet.

Punjabi på Nynorskens Hus

Aldri før er de kulturelle dilemmaene til førstegenerasjons innvandrere blitt skildret i norskskrevet dramatikk. Forestillingen Kaffetår er ikke uten svakheter, men perspektivet gjør den svært severdig.

Obskurt og vidunderlig

Th’line er tilbake og åpner dørene inn til et nytt univers med forestillingen Anonymousse. Den utgjør en foruroligende og samtidig uimotståelig komisk linse å se verden gjennom.

Til kamp mot salamandrismen!

Oppsetningen av Jens Bjørneboes Jonas på Kilden Teater i Kristiansand inviterer publikum inn i et komplekst teaterunivers.

Endringssmerter

Er motsetningene mellom gamle og nye krefter spesielt sterke nettopp i figurteaterfeltet? Etter stemningen og fokuset på Figurfestspillenes seminar å dømme, kan det i hvert fall virke slik.

Skolen, systemet og symptombærerne

Reform 97 på Nationaltheatret er en skarp og direkte kritikk av dagens skolesystem. Den er til tider preget av overtydelighet, men får fram mange sider ved en kompleks debatt i en original, leken og smart form.  

Inn i inderligheten

I dramatiseringen av Linn Skåbers Til Ungdommen går et modig og ungt skuespillerensemble dypt i materien, men dramaturgien i forestillingen er for flat og skriker mot slutten etter et dynamikkskifte.

Støtten til fri scenekunst i et Europa i endring

Europeisk scenekunst legger bak seg et tiår hvor flere land har gjennomgått kraftige kutt i statsstøtte til den såkalte “frie” kunsten. Hva er det som skjer, og hvorfor?

Familieforestillingen er for dominerende

Dramaturg, skribent og scenekunstkritiker Mariken Lauvstad svarer på Erik Ulfsbys kritikk av podkasten Scenesamtaler og omtalen av forestillingene Vidunderland og Charlie og Sjokoladefabrikken i episode 3.

SISTE SAKER