Mariken Lauvstad

Mariken Lauvstad har bakgrunn som teaterskribent, dramaturg, skuespiller, instruktør og underviser. Hun er opprinnelig utdannet performance-skuespiller fra School of Stage Arts i Danmark (2006), har PPU Teater fra Kunsthøyskolen i Oslo (2013) og en mastergrad i internasjonal dramaturgi fra Universitetet i Cape Town (2019).
ARTIKLER av Mariken Lauvstad

Jorden kaller BIT

Mariken Lauvstad svarer på innlegget fra BIT Teatergarasjen om samarbeidet om prosjektet Sløserikommisjonen av Morten Traavik.

De vi ikke snakker om når vi snakker om mangfold

De siste to årene har mangfold, inkludering og representativitet vært gjennomgangstema i scenekunstdebatten. Men fortsatt finnes det enkelte grupper som nesten konsekvent overses. For eksempel: Hvorfor snakker ikke det norske scenekunstfeltet om Teater Manu?

Scenekunst og demokrati

Vi lever i en tid hvor både vestlige demokratier og teaterinstitusjoner er under kraftig press. Hva betyr det for oss? 

Tolv lykter i tidenes mørkeste desember

AD_VENT lyser opp den usedvanlig mørke førjulstiden.

Finner aldri helt sin form

Med en tematikk som tar utgangspunkt i en politisk destabilisert verden, kunne Brechts klassiker Den kaukasiske krittringen truffet vår tid med både smerte og kraft. Det skjer dessverre ikke her.

Dypt menneskelig, enormt vakkert

På samme måte som døden er krevende å representere i kunsten, er virkelig glitrende scenekunst vanskelig å finne ord for. Vakrere scenekunst enn Fem forestillinger om døden skal du lete lenge etter.

En villand som ikke letter

Hanne Tømtas Vildanden finner aldri sitt fulle vingespenn. Men er det mangelen på regimessig visjon som er problemet, eller er det den tomme salen som tapper hovedscenen for muligheten for synergi mellom scene og sal?

Å forstå Nora

Hvem er Nora Helmer? Mattis Herman Nyquists oppsetning av Et Dukkehjem gir meg en inngang til å forstå.

Kjøkkenbenksurrealisme

Det overordnede prosjektet glipper i denne forførende, men hule, regiteaterversjonen av Peer Gynt.

Lengselen etter sammenheng i en hyperkompleks verden

Hvordan kan scenekunst imøtekomme behovet for nye holistiske strukturer som integrerer mennesket som en del av naturens kretsløp og ikke hevet over det?

Når kulturen stenges

Hvilke følger får det når alle teatre i hele Norge må stenge samtidig, og ingen vet når de kan åpne igjen? Vi har snakket med noen av institusjonene og menneskene som opplever krisen helt tett på livet.

Punjabi på Nynorskens Hus

Aldri før er de kulturelle dilemmaene til førstegenerasjons innvandrere blitt skildret i norskskrevet dramatikk. Forestillingen Kaffetår er ikke uten svakheter, men perspektivet gjør den svært severdig.

Obskurt og vidunderlig

Th’line er tilbake og åpner dørene inn til et nytt univers med forestillingen Anonymousse. Den utgjør en foruroligende og samtidig uimotståelig komisk linse å se verden gjennom.

Til kamp mot salamandrismen!

Oppsetningen av Jens Bjørneboes Jonas på Kilden Teater i Kristiansand inviterer publikum inn i et komplekst teaterunivers.

Endringssmerter

Er motsetningene mellom gamle og nye krefter spesielt sterke nettopp i figurteaterfeltet? Etter stemningen og fokuset på Figurfestspillenes seminar å dømme, kan det i hvert fall virke slik.

SISTE SAKER