Skribent
ARTIKLER av Mariken Lauvstad
Massesuggesjon i grønt og lilla
Bildene er både foruroligende og vakre, men det framstår uklart hvilken tematikk Heksejakt vil formidle.
Den som flyr for nære solen, brenner seg til slutt
Hvem visste at amerikansk økonomihistorie kunne gjøre seg så godt som teater?
Treffer midt i samtidens såreste punkt
Tore Vagn Lid bevarer både burlesk lekenhet og underliggende alvor i denne særpregede og intelligente iscenesettelsen.
Når ytringsfrihetsdebatten blir intolerant
Når ytringsfrihetskommisjonens medlemmer, som i kraft av sitt mandat har fått et særskilt ansvar for forvaltning av ytringsfrihetsspørsmål i offentlig debatt, tar for lett på kunstneres ytringsvilkår, har vi et problem.
Å besjele et bygg
Når Claire de Wangen og SPRKBOX blåser liv i en rivningsklar bygning på Torshov, gjøres det på en underfundig og vakker måte. Men distansen til karakterene skaper også avstand til forestillingen.
Nyanser og blindsoner
I denne teksten svarer Mariken Lauvstad på kritikk fra Thomas Bye om teksten hennes “Jorden kaller BIT” der hun problematiserte progammeringen av Sløserikommisjonen.
Om dritt og kunst
Kan klikkdrevet kulturjournalistikk gjøre smale kunstuttrykk mer fremmede? Hvilket ansvar har kulturmediene for samfunnsdiskursen om kunst?
Kaotisk cabaret
Fantastiske figurer til tross, cabarétforestillingen om det legendariske tyske satiremagasinet Simplicissimus er for sprikende og kaotisk.
Jorden kaller BIT
Mariken Lauvstad svarer på innlegget fra BIT Teatergarasjen om samarbeidet om prosjektet Sløserikommisjonen av Morten Traavik.
De vi ikke snakker om når vi snakker om mangfold
De siste to årene har mangfold, inkludering og representativitet vært gjennomgangstema i scenekunstdebatten. Men fortsatt finnes det enkelte grupper som nesten konsekvent overses. For eksempel: Hvorfor snakker ikke det norske scenekunstfeltet om Teater Manu?
Scenekunst og demokrati
Vi lever i en tid hvor både vestlige demokratier og teaterinstitusjoner er under kraftig press. Hva betyr det for oss?
Finner aldri helt sin form
Med en tematikk som tar utgangspunkt i en politisk destabilisert verden, kunne Brechts klassiker Den kaukasiske krittringen truffet vår tid med både smerte og kraft. Det skjer dessverre ikke her.
Dypt menneskelig, enormt vakkert
På samme måte som døden er krevende å representere i kunsten, er virkelig glitrende scenekunst vanskelig å finne ord for. Vakrere scenekunst enn Fem forestillinger om døden skal du lete lenge etter.