Mariken Lauvstad

Mariken Lauvstad har bakgrunn som teaterskribent, dramaturg, skuespiller, instruktør og underviser. Hun er opprinnelig utdannet performance-skuespiller fra School of Stage Arts i Danmark (2006), har PPU Teater fra Kunsthøyskolen i Oslo (2013) og en mastergrad i internasjonal dramaturgi fra Universitetet i Cape Town (2019).
ARTIKLER av Mariken Lauvstad

Massesuggesjon i grønt og lilla

Bildene er både foruroligende og vakre, men det framstår uklart hvilken tematikk Heksejakt vil formidle.

Den som flyr for nære solen, brenner seg til slutt

Hvem visste at amerikansk økonomihistorie kunne gjøre seg så godt som teater?

Anarki i himmelen

I Den minste engelen er det rom for barns store tanker.

Treffer midt i samtidens såreste punkt

Tore Vagn Lid bevarer både burlesk lekenhet og underliggende alvor i denne særpregede og intelligente iscenesettelsen. 

Når ytringsfrihetsdebatten blir intolerant

Når ytringsfrihetskommisjonens medlemmer, som i kraft av sitt mandat har fått et særskilt ansvar for forvaltning av ytringsfrihetsspørsmål i offentlig debatt, tar for lett på kunstneres ytringsvilkår, har vi et problem.

Å besjele et bygg

Når Claire de Wangen og SPRKBOX blåser liv i en rivningsklar bygning på Torshov, gjøres det på en underfundig og vakker måte. Men distansen til karakterene skaper også avstand til forestillingen.

Nyanser og blindsoner

I denne teksten svarer Mariken Lauvstad på kritikk fra Thomas Bye om teksten hennes “Jorden kaller BIT” der hun problematiserte progammeringen av Sløserikommisjonen.

Om dritt og kunst

Kan klikkdrevet kulturjournalistikk gjøre smale kunstuttrykk mer fremmede? Hvilket ansvar har kulturmediene for samfunnsdiskursen om kunst?

Kaotisk cabaret

Fantastiske figurer til tross, cabarétforestillingen om det legendariske tyske satiremagasinet Simplicissimus er for sprikende og kaotisk.  

Jorden kaller BIT

Mariken Lauvstad svarer på innlegget fra BIT Teatergarasjen om samarbeidet om prosjektet Sløserikommisjonen av Morten Traavik.

De vi ikke snakker om når vi snakker om mangfold

De siste to årene har mangfold, inkludering og representativitet vært gjennomgangstema i scenekunstdebatten. Men fortsatt finnes det enkelte grupper som nesten konsekvent overses. For eksempel: Hvorfor snakker ikke det norske scenekunstfeltet om Teater Manu?

Scenekunst og demokrati

Vi lever i en tid hvor både vestlige demokratier og teaterinstitusjoner er under kraftig press. Hva betyr det for oss? 

Tolv lykter i tidenes mørkeste desember

AD_VENT lyser opp den usedvanlig mørke førjulstiden.

Finner aldri helt sin form

Med en tematikk som tar utgangspunkt i en politisk destabilisert verden, kunne Brechts klassiker Den kaukasiske krittringen truffet vår tid med både smerte og kraft. Det skjer dessverre ikke her.

Dypt menneskelig, enormt vakkert

På samme måte som døden er krevende å representere i kunsten, er virkelig glitrende scenekunst vanskelig å finne ord for. Vakrere scenekunst enn Fem forestillinger om døden skal du lete lenge etter.

SISTE SAKER