Mariken Lauvstad

Mariken Lauvstad har bakgrunn som teaterskribent, dramaturg, skuespiller, instruktør og underviser. Hun er opprinnelig utdannet performance-skuespiller fra School of Stage Arts i Danmark (2006), har PPU Teater fra Kunsthøyskolen i Oslo (2013) og en mastergrad i internasjonal dramaturgi fra Universitetet i Cape Town (2019).
ARTIKLER av Mariken Lauvstad

Til kamp mot salamandrismen!

Oppsetningen av Jens Bjørneboes Jonas på Kilden Teater i Kristiansand inviterer publikum inn i et komplekst teaterunivers.

Endringssmerter

Er motsetningene mellom gamle og nye krefter spesielt sterke nettopp i figurteaterfeltet? Etter stemningen og fokuset på Figurfestspillenes seminar å dømme, kan det i hvert fall virke slik.

Skolen, systemet og symptombærerne

Reform 97 på Nationaltheatret er en skarp og direkte kritikk av dagens skolesystem. Den er til tider preget av overtydelighet, men får fram mange sider ved en kompleks debatt i en original, leken og smart form.  

Inn i inderligheten

I dramatiseringen av Linn Skåbers Til Ungdommen går et modig og ungt skuespillerensemble dypt i materien, men dramaturgien i forestillingen er for flat og skriker mot slutten etter et dynamikkskifte.

Støtten til fri scenekunst i et Europa i endring

Europeisk scenekunst legger bak seg et tiår hvor flere land har gjennomgått kraftige kutt i statsstøtte til den såkalte “frie” kunsten. Hva er det som skjer, og hvorfor?

Familieforestillingen er for dominerende

Dramaturg, skribent og scenekunstkritiker Mariken Lauvstad svarer på Erik Ulfsbys kritikk av podkasten Scenesamtaler og omtalen av forestillingene Vidunderland og Charlie og Sjokoladefabrikken i episode 3.

Scenekunst og sensur

Hva er sensur og hva skal vi gjøre når det nærmer seg det norske scenekunstfeltet? Dette er noe av det som diskuteres i det første essayet i en ny essayserie av Mariken Lauvstad.

Avkolonialisering i barokke omgivelser

Debatten om avkolonialisering av kulturlivet har inntatt norsk kulturliv. Men hva om selve makthierarkiet utgjør en av de største hindringene for det store og nødvendige endringsarbeidet?

En verdensscene

Når det sørafrikanske ensemblet Via Katlehong nå kommer til Oslo, er det ikke bare med en forfriskende estetikk, men også med et budskap vi trenger å høre.

Siste akt – eller en ny kunstpolitisk era?

20. november holdt Kulturrådet sin årskonferanse i Grieghallen i Bergen med den overraskende radikale tittelen Siste akt – kunst og kultur i miljøkrisenes tid.

Er norske scener for alle?

Som en del av Non Stop-festivalen i Moss i forrige uke, inviterte Østfold Kulturutvikling og teatersjef Thomas Østgaard til fagdag om mangfold i norsk scenekunst.

Nye dramaturgier for en ny politisk virkelighet

Den internasjonalt anerkjente regissøren Edit Kaldor bruker sin bakgrunn som dramaturg til å utvikle særegne kunstneriske univers med mål om å utfordre forholdet mellom aktører og publikum. Kaldor mener vi må søke etter nye dramaturgiske og konseptuelle strukturer i scenekunsten for å utfordre det dominante og normative perspektivet.

En umulig reise

Hvilken betydning kan teater ha for den som mangler alt? Det siste halve året har skuespiller og instruktør Mariken Lauvstad laget en forestilling sammen med innsatte i fengselet Pollsmoor Prison i Sør-Afrika. Her skriver hun for Scenekunst.no om prosessen.

Tradisjoner eller visjoner?

KRITIKK: Med Jul i Blåfjell og Jul med Prøysen og snekker Andersen får barn i Oslo to helstøpte juleforestillinger. Jul og tradisjon hører sammen, men vårprogrammet til Oslo Nye inneholder ikke de store visjonene for de yngste, skriver Mariken Lauvstad.

Sprikende sjangermix

KRITIKK: En ambisiøs, men ujevn forestilling med moderne julefeiring som bakteppe, skriver Mariken Lauvstad om Riksscenens nyskrevne førjulssatsning Pøbel i pels.

SISTE SAKER