Skribent
ARTIKLER av Mariken Lauvstad
Jorden kaller BIT
Mariken Lauvstad svarer på innlegget fra BIT Teatergarasjen om samarbeidet om prosjektet Sløserikommisjonen av Morten Traavik.
De vi ikke snakker om når vi snakker om mangfold
De siste to årene har mangfold, inkludering og representativitet vært gjennomgangstema i scenekunstdebatten. Men fortsatt finnes det enkelte grupper som nesten konsekvent overses. For eksempel: Hvorfor snakker ikke det norske scenekunstfeltet om Teater Manu?
Scenekunst og demokrati
Vi lever i en tid hvor både vestlige demokratier og teaterinstitusjoner er under kraftig press. Hva betyr det for oss?
Finner aldri helt sin form
Med en tematikk som tar utgangspunkt i en politisk destabilisert verden, kunne Brechts klassiker Den kaukasiske krittringen truffet vår tid med både smerte og kraft. Det skjer dessverre ikke her.
Dypt menneskelig, enormt vakkert
På samme måte som døden er krevende å representere i kunsten, er virkelig glitrende scenekunst vanskelig å finne ord for. Vakrere scenekunst enn Fem forestillinger om døden skal du lete lenge etter.
En villand som ikke letter
Hanne Tømtas Vildanden finner aldri sitt fulle vingespenn. Men er det mangelen på regimessig visjon som er problemet, eller er det den tomme salen som tapper hovedscenen for muligheten for synergi mellom scene og sal?
Å forstå Nora
Hvem er Nora Helmer? Mattis Herman Nyquists oppsetning av Et Dukkehjem gir meg en inngang til å forstå.
Kjøkkenbenksurrealisme
Det overordnede prosjektet glipper i denne forførende, men hule, regiteaterversjonen av Peer Gynt.
Lengselen etter sammenheng i en hyperkompleks verden
Hvordan kan scenekunst imøtekomme behovet for nye holistiske strukturer som integrerer mennesket som en del av naturens kretsløp og ikke hevet over det?
Når kulturen stenges
Hvilke følger får det når alle teatre i hele Norge må stenge samtidig, og ingen vet når de kan åpne igjen? Vi har snakket med noen av institusjonene og menneskene som opplever krisen helt tett på livet.
Punjabi på Nynorskens Hus
Aldri før er de kulturelle dilemmaene til førstegenerasjons innvandrere blitt skildret i norskskrevet dramatikk. Forestillingen Kaffetår er ikke uten svakheter, men perspektivet gjør den svært severdig.
Obskurt og vidunderlig
Th’line er tilbake og åpner dørene inn til et nytt univers med forestillingen Anonymousse. Den utgjør en foruroligende og samtidig uimotståelig komisk linse å se verden gjennom.
Til kamp mot salamandrismen!
Oppsetningen av Jens Bjørneboes Jonas på Kilden Teater i Kristiansand inviterer publikum inn i et komplekst teaterunivers.
Endringssmerter
Er motsetningene mellom gamle og nye krefter spesielt sterke nettopp i figurteaterfeltet? Etter stemningen og fokuset på Figurfestspillenes seminar å dømme, kan det i hvert fall virke slik.