Skribent
ARTIKLER av Julie Rongved Amundsen
Havet og jeg
De siste årene har jeg tenkt overraskende mye på havets rolle i den norske nasjonsbyggingen. Blå åker har fått meg til å tenke enda litt mer.
Det onde, det gode og teater for barn
Mio, min Mio berørte meg på en måte som gjør at jeg ikke klarer å la være å skrive om det.
Millenniumsgenerasjonens tomhet
Trulte fyller år er millenniumsgenerasjonens teater. Det er hyppige skift og stadige avbrytelser, men kanskje er ikke teatret deres format.
Ballett 2.0
William Forsythes koreografi er litt som bringebærdrops. Det er søtt og bringer tankene til sommer og lette dager, men den som venter på en utfordrende kjerne vil vente forgjeves.
Strategisk fremmedgjøring
Gestr er en imøtekommende forestilling som inviterer publikum inn, men hvordan skal man forholde seg til det når man ikke liker publikumsinvolvering?
Å brøle for barna
Tigerstadsteatret vil endre måten vi tenker på teater for barn på. Julie Rongved Amundsen har snakket med dem og deres tidligere lærer, pioneren Suzanne Osten, om kunst, den voksne kjøperen og om hva som er galt i norsk barneteater.
Den personlige tragediens dramaturgi
Det er når verden ikke gir helt mening at teatret og dets teori virkelig har noe å bidra med.
Det personlige er politisk
Gjennom en kombinasjon av emosjonelle og intellektuelle formgrep oppnår Hooman Sharifi og Impure Company å lage en forestilling som er vakker, utfordrende og ettertenksom.
Statsministeren og kunsten
Når statsminister Erna Solberg mistenkeliggjør scenekunstnere, er hun med på å fremme et verdensbilde der kunst er marginalisert og mistenkeliggjort.
Teater er demokrati
Vi må på det sterkeste fordømme angrepene på eiendommen til justisminister Tor Mikkel Wara, men vi må forsvare kunsten.
