Judith Dybendal

Judith Dybendal tar mastergrad i litteraturvitenskap ved UiB og har årskurs i skapende skriving fra Skrivekunstakademiet i Hordaland.
ARTIKLER av Judith Dybendal

Stort overskudd, kort tid

I stuntprosjektet ‘Døgnfluer 18 – Fire forestillinger laget på 24 timer!’ fikk Bergens skjulte krefter vise seg fram.

Et slags Amerika

Engler i Amerika byr på solid håndverk i flere ledd, men helheten har for lite stringens og presisjon til å skape virkelig teatermagi.

Mellom nærhet og avstand

Med Moving Images viser Brita Grov at hun evner å lage sterke visuelle bilder, men helheten mangler variasjon og dynamikk.

På kanten lokalt

Det var litt lengre mellom overraskelsene på Bergen Fringe i år, men det var en helt ok festival likevel.

Gi henne scenen

Cecilie Løveids 70-årsjubileum på Den Nationale Scene viser en kunstner som har beveget seg på tvers av forventninger i flere tiår, men det er et mysterium for meg at institusjonen ikke gjør større anstrengelser for å markere jubileet.

Lekens uante muligheter

I Kartellets gateforestilling An dran drin drekt inviteres voksne og barn inn i en verden der grensene mellom lek og folkedans forsvinner.

Fellesskap og friksjon

But Then, We’ll Disappear (I’d Prefer Not To) viser hvor skjørt fellesskap kan være med et overskudd som smitter.

Sårbarhet og råskap

Kjersti Horns iscenesettelse av Sprengt lar publikum komme ubehagelig tett på menneskelig sårbarhet og råskap gjennom kameralinsen som virkemiddel.

Sprikende staffasje

Regissør Christian Lollikes oppsetning av Erasmus Montanus er en helt middels forestilling med en fengende innpakning.

Den store samtalen

Min middag med André fungerer godt innenfor sitt format, men jeg skjønner ikke helt hva vi skal med den.

Kunsten å slåss

Ludvig Ulhbors undersøker kampsportens estetikk på spennende vis, men som scenekunst blir det litt monotont.

Å danse erfaringen

Med mer tillit til materialet og egne erfaringer ville A story blitt en sterkere forestilling, men fin koreografi redder det inn.

Livskraftig virkelighetsflukt

Den vellykkede dramatiseringen av Madame Bovary er ubarmhjertig med karakterene, men det hele er allikevel gjennomført i Flauberts ånd.

Slapp kvinnekamp

Rett på sak ønsker å løfte fram sentrale kvinnestemmer fra norsk historie, men har lite nytt å si om kvinners bidrag til verden.

Vakkert, men tamt

Annika Silkebergs Et Dukkehjem er en vakker opplevelse, men når kjønnsdynamikken tas vekk, forsvinner intensiteten.

SISTE SAKER