Judith Dybendal

Judith Dybendal tar mastergrad i litteraturvitenskap ved UiB og har årskurs i skapende skriving fra Skrivekunstakademiet i Hordaland.
ARTIKLER av Judith Dybendal

Leken og umotivert Peer Gynt-remiks

Peer Gynt DUB er et energisk forsøk på å behandle kjente motiver fra Ibsens klassiske diktverk på nye måter, men mangler tematisk nerve.

Feriemarerittet, igjen og igjen

Den Nationale Scenes oppsetning av dramatiker Fredrik Brattbergs skuespill Sørsiden er tidvis et uhyggelig portrett av en familieidyll i oppløsning, men klarer aldri å gripe fatt i den finstilte musikaliteten i materialet.

Festivalen med mange rom

Årets Meteorfestival var preget av en satsning på små formater og et oppriktig ønske om å invitere publikum nærmere de kunstneriske prosessene.

Frustrerte fedre

Hanne Ramsdals dokumentariske korverk FA(R)EN gir oss både tankevekkende og tidvis repetitive fortellinger fra virkeligheten.

Å omfavne kaoset

Den tredje utgaven av Bergen Fringe Festival fortsetter å overraske med en overflod av kontrastfylte opplevelser.

Visuelt slående, underholdende og heseblesende

Den Nationale Scenes versjon av Wendy & Peter Pan er blitt en oppslukende forestilling som gjerne kunne vært litt mindre fartsfylt.

Å komponere med kroppen og rommet

Til tross for at Mirte Bogaerts forestilling And there is a chair lener seg i overkant mye på teksten, skaper samspillet mellom dans, lys, lyd, tekst og musikk en egen verden man sent glemmer.

Bak kulissene

I Underground inviteres publikum til en live filminnspilling. Det er både dramatisk, overraskende og litt kjedelig.

Lettbeint om livet og døden

Hordaland Teaters oppsetning av Jon Fosses Morgon og kveld nærmer seg tilværelsens mysterier med en forbausende letthet som til slutt gjør at nyanserikdommen i fortellingen går tapt.

Tilfeldig underholdning

Festspillene tilbyr et underholdende barneteaterprogram, men mangler en bevisst kunstnerisk tilnærming til de yngste.

NAV til glede og fortvilelse

NAV Betaler viser hvordan historier fra virkeligheten kan miste mye av kraften sin når de formidles fra teaterscenen.

VR-teater på dypt vann

Ungdomsforestillingen Frogman klarer verken å utnytte teaterets egenart eller mulighetene VR-formatet gir og blir en helt middels opplevelse.

Vital og løssluppen Molière

Et gnistrende ensemble med Mikael Persbrandt i spissen puster liv i Den innbilt syke gjennom en lekende tilnærming til materialet og solid skuespillerhåndverk

Musikk = bevegelse?

Song utforsker sammenhengene mellom musikk og bevegelse, men utnytter i liten grad potensialet som finnes i samspillet mellom de to uttrykksformene.

Maskulint og menneskelig

Kan du komme ned og hente meg igjen? viser at noen ganger er et lite lokale, to dansende menn i svart dress og en musiker nok for å skape engasjerende scenekunst.   

SISTE SAKER