Judith Dybendal

Judith Dybendal tar mastergrad i litteraturvitenskap ved UiB og har årskurs i skapende skriving fra Skrivekunstakademiet i Hordaland.
ARTIKLER av Judith Dybendal

Hastig reise

Kombinasjonen av musikk, tekst og video fungerer best når den puster liv i publikums egne assosiasjoner, men som helhet hadde ord/word/Wort & land/land/Land tjent på å bevege seg enda lenger og være mindre forsiktig.

Lett fordøyelig nostalgitripp

Når Bjørn Wilberg Andersen debuterer som dramatiker og komponist med Engler over Møhlenpris, gir han oss helt middels grei underholdning.

Et helt ordinært arbeidseventyr

Skandinav er dessverre en forestilling som ikke klarer å overbevise i denne omgang. Det er ikke noe som egentlig står på spill.

Ikke stort og stygt nok

I Stort og stygt kommer Olaug Nilssens ønske om å fortelle to historier i veien for at det tematisk sett mest interessante stoffet kan utforskes i sin helhet og det blir særlig tydelig idet teksten realiseres på scenen, skriver Judith Dybendal.

Uferdige mulighetsrom

– Jeg er svak for ideen og konseptet, men forestillingen inneholder flere konseptuelle lag jeg gjerne skulle sett utøverne utforske, skriver Judith Dybendal om “The table turns” i BIT Teatergarasjens INTRO-serie.

Akutt, av og til

– Det er som om ensemblet insisterer på at det er poetisk, det vi utsettes for. Judith Dybendal har sett “Løperjenten (rekonstruert)”.

Et kollektiv av individualister

– Grenland Friteater er ikke én ting. Vi er ulike skapende kunstnere som av og til lager forestillinger sammen, sier Tor Arne Ursin. Scenekunst.no har snakket med to av kunstnerne i frigruppa som i år har eksistert i 40 år.

Viktig som opera, innadvendt som teater

– Tar jeg på meg musikkbrillene, fremstår prosjektet som et viktig forsøk på å lage antiopera. Men jeg forstår aldri hvorfor historien om Tycho Brahe er viktig å fortelle, skriver Judith Dybendal.

Uferdig om begjær og kapital

– Hvor begynner og slutter prostitusjon som fenomen? “OH – som om jeg er” hadde vært en sterkere opplevelse dersom den hadde våget å gå lenger for å provosere og bevege oss, skriver Judith Dybendal.

Kunsten å feire seg selv

KONFERANSE: Hva er egentlig “kunst som tar barn på alvor”? På Kykeliky-konferansen i Bergen tidligere denne måneden var det større fokus på pedagogikk enn på kunst, skriver Judith Dybendal.

Heier frem ny scenekunst

– Kraften og potensialet i verkene ligger der de tør å ta sjanser og bevege seg vekk fra det flinke, trygge og kontrollerte. Judith Dybendal har sett fire produksjoner og et seminar på årets festivalnykommer Frontlosjefestivalen i Bergen.

Et overskuddsprosjekt av de sjeldne

– Vår ære/vår makt er best der den klarer å utnytte de kontrastfylte bildevirkningene som samspillet mellom de multimediale virkemidlene, teksten og skuespillerne åpner for, skriver Judith Dybendal.

En pendling mellom skapelse og destruksjon

KRITIKK: Hvordan kan ulike kunstuttrykk nærme seg hverandre slik at grensene mellom dem nærmest oppløses? Judith Dybendal gir et musikalsk blikk på Company B. Valientes forestilling The Artist's Space. – I enkelte øyeblikk skulle jeg ønske at de kunne tatt det enda litt lenger, skriver hun.

Teknoteater med dødfødt lykkekritikk

KRITIKK: På et tidspunkt fikk Lykkeparadigmet vår anmelder til å gråte av latter. – Men forestillingen reproduserer også diskurser som allerede finnes, uten å tilføre dem noe nytt av verdi, skriver Judith Dybendal.

Når teatret står i veien for teksten

KRITIKK: Ingenting av meg finner ikke balansen mellom distanse og nærhet, eller mellom alvor og humor, skriver Judith Dybendal: Et mer helhetlig valg i regien ville gjort den renere og råere.

SISTE SAKER