Judith Dybendal

Judith Dybendal tar mastergrad i litteraturvitenskap ved UiB og har årskurs i skapende skriving fra Skrivekunstakademiet i Hordaland.
ARTIKLER av Judith Dybendal

Et suggererende univers

I forestillingen Øy oppstår en egen verden i møtet mellom elektronikaduoen Smerz’ musikk og Ole Martin Melands koreografi.

Å finne en stemme

Utøverne i Figure-ring/New Voices har en sterk tilstedeværelse på scenen, men prosjektet som helhet forblir litt utydelig.

Laboratorium for ferskvare

Frontlosjefestivalen er en liten, intim og livfull festival som synliggjør betydningen av alternative visningsarenaer for det frie scenekunstfeltet.

Teatral blindhet

Haugesund Teaters oppsetning av José Saramagos roman En beretning om blindhet er en interessant, men for forsiktig undersøkelse av hva som skjer når hele menneskeheten mister synet.

Fosse som familiekomedie

Karakterene i Den Nationale Scenes oppsetning av Namnet er sjarmerende, hverdagslige og gjenkjennelige, men forestillingen satser for tungt på sin egen komikk.

Dynamisk energi

Carte Blanche har vært i favelaen i Rio de Janeiro, og er kommet hjem med energisk, dynamisk dans som etter hvert likevel blir litt ensporet.

Leken og umotivert Peer Gynt-remiks

Peer Gynt DUB er et energisk forsøk på å behandle kjente motiver fra Ibsens klassiske diktverk på nye måter, men mangler tematisk nerve.

Feriemarerittet, igjen og igjen

Den Nationale Scenes oppsetning av dramatiker Fredrik Brattbergs skuespill Sørsiden er tidvis et uhyggelig portrett av en familieidyll i oppløsning, men klarer aldri å gripe fatt i den finstilte musikaliteten i materialet.

Festivalen med mange rom

Årets Meteorfestival var preget av en satsning på små formater og et oppriktig ønske om å invitere publikum nærmere de kunstneriske prosessene.

Frustrerte fedre

Hanne Ramsdals dokumentariske korverk FA(R)EN gir oss både tankevekkende og tidvis repetitive fortellinger fra virkeligheten.

Å omfavne kaoset

Den tredje utgaven av Bergen Fringe Festival fortsetter å overraske med en overflod av kontrastfylte opplevelser.

Visuelt slående, underholdende og heseblesende

Den Nationale Scenes versjon av Wendy & Peter Pan er blitt en oppslukende forestilling som gjerne kunne vært litt mindre fartsfylt.

Å komponere med kroppen og rommet

Til tross for at Mirte Bogaerts forestilling And there is a chair lener seg i overkant mye på teksten, skaper samspillet mellom dans, lys, lyd, tekst og musikk en egen verden man sent glemmer.

Bak kulissene

I Underground inviteres publikum til en live filminnspilling. Det er både dramatisk, overraskende og litt kjedelig.

Lettbeint om livet og døden

Hordaland Teaters oppsetning av Jon Fosses Morgon og kveld nærmer seg tilværelsens mysterier med en forbausende letthet som til slutt gjør at nyanserikdommen i fortellingen går tapt.

SISTE SAKER