Skribent
ARTIKLER av Judith Dybendal
Noe brenner
Alt skal brenne tar opp aktuelle temaer og snakker et språk ungdom kan kjenne seg igjen i, men romanens fortelling mangler drivkraft på teaterscenen.
Aldri virkelig levende
Ellen Lamms regi formidler komikken i Tsjekhovs Kirsebærhaven, men scenografien og det visuelle uttrykket står i veien for teksten.
Viljesterk festival
Meterofestivalen 2021 viser stort potensial, men kunne tatt større sjanser og skapt tydeligere sammenhenger.
Stort overskudd, kort tid
I stuntprosjektet ‘Døgnfluer 18 – Fire forestillinger laget på 24 timer!’ fikk Bergens skjulte krefter vise seg fram.
Et slags Amerika
Engler i Amerika byr på solid håndverk i flere ledd, men helheten har for lite stringens og presisjon til å skape virkelig teatermagi.
Mellom nærhet og avstand
Med Moving Images viser Brita Grov at hun evner å lage sterke visuelle bilder, men helheten mangler variasjon og dynamikk.
På kanten lokalt
Det var litt lengre mellom overraskelsene på Bergen Fringe i år, men det var en helt ok festival likevel.
Gi henne scenen
Cecilie Løveids 70-årsjubileum på Den Nationale Scene viser en kunstner som har beveget seg på tvers av forventninger i flere tiår, men det er et mysterium for meg at institusjonen ikke gjør større anstrengelser for å markere jubileet.
Lekens uante muligheter
I Kartellets gateforestilling An dran drin drekt inviteres voksne og barn inn i en verden der grensene mellom lek og folkedans forsvinner.
Fellesskap og friksjon
But Then, We’ll Disappear (I’d Prefer Not To) viser hvor skjørt fellesskap kan være med et overskudd som smitter.
Sårbarhet og råskap
Kjersti Horns iscenesettelse av Sprengt lar publikum komme ubehagelig tett på menneskelig sårbarhet og råskap gjennom kameralinsen som virkemiddel.
Sprikende staffasje
Regissør Christian Lollikes oppsetning av Erasmus Montanus er en helt middels forestilling med en fengende innpakning.
Den store samtalen
Min middag med André fungerer godt innenfor sitt format, men jeg skjønner ikke helt hva vi skal med den.
Kunsten å slåss
Ludvig Ulhbors undersøker kampsportens estetikk på spennende vis, men som scenekunst blir det litt monotont.