Judith Dybendal

Judith Dybendal tar mastergrad i litteraturvitenskap ved UiB og har årskurs i skapende skriving fra Skrivekunstakademiet i Hordaland.
ARTIKLER av Judith Dybendal

Kunsten å krysse grenser

– Jeg liker å arbeide med mange ulike tilnærminger til dans samtidig og kombinere alle innfallsvinklene i min kunstneriske praksis. Alt beriker hverandre gjensidig, sier Annabelle Bonnéry, den nye kunstneriske lederen av Carte Blanche.

Familieliv i gråsonen

I regissør Yana Ross sin versjon av Vildanden inviteres vi til å se familiestridighetene i Ibsens skuespill i et nytt lys, men forsøket på å aktualisere Ibsen forblir i overkant lettvint.

Mellom motstrøms og mainstream

Til tross for varierende kunstnerisk kvalitet på produksjonene, er det forfriskende hvordan Bergen Fringe Festival blåser i skillet mellom profesjonelle og amatører, etablerte og nye scenekunstnere.

Feminisme på moten

Performancekollektivet PAC sin forestilling Trendy Girl in Urban Setting er en scenisk undersøkelse av feminisme og kapitalisme som veksler mellom poengterte kroppslige erfaringer og ferdigtyggete klisjeer.

Konvensjonelle drømmer

I “Plutselig står jeg igjen med meg selv i hånden og ser utover byen” står fem kvinner alene på scenen i en spenstig collageforestilling som lider under at både personlige drømmer og verdensproblemer får i overkant lettvint behandling

Jeg skriver fortsatt – Et forsøk på kritikk av PaniniBoysRoom

Fragmenter fra de tablåaktige scenene i Vinge og Müllers PaniniBoysRoom fester seg insisterende i hukommelsen min, små bruddstykker som inngår i en uavsluttet, kaotisk fortelling, hinsides all kronologi, der begynnelsen likeså godt kan være slutten eller omvendt

Patosfylt slektsdrama

Hordaland Teaters oppsetning av Jon Fosses Andvake er en begivenhet jeg i grunn har mest lyst til å glemme. Jeg kjenner meg likegyldig etter tre timer med et patosfylt slektsdrama der det ropes og skrikes, krangles, fødes og elskes.

Ny scenekunst i front

Frontlosjefestivalen leverer lokal ferskvare som viser spennvidden i det frie scenekunstfeltet i Bergensområdet, men festivalens potensial som kunnskapsarena kunne med fordel vært bedre utnyttet.

Stillestående reise gjennom himmel og helvete

Når gammel muntlig tradisjon skal gjøres til teater er det mange valg å ta. Judith Dybendal mener at Ymists oppsetning av Draumkvedet har en slående aktualitet, men at det allikevel blir litt uinteressant.

Øvelser i søvn og våkenhet

Highway Hypnosis er flytende og mer retningsløs enn tidligere arbeider av Transiteatret-Bergen. Det er likevel blitt en suggererende opplevelse som handler om tilstand, stillstand og prosess, skriver Judith Dybendal.

Fra øyeblikk til øyeblikk

– Først under Bernsteins symfoniske suite forsvinner distansen jeg hittil har kjent som publikummer. Men det er fascinerende å se dansere jeg vanligvis tenker på som nesten umenneskelig kontrollerte, begi seg ut i det uferdige og tidvis sårbart retningsløse som karakteriserer konseptet. Judith Dybendal så og hørte “Av Carte Blanche” med Carte Blanche og Bergen Filharmoniske Orkester i oktober.

Vår uoversiktlige verden

Flere sceniske prosjekter under årets Meteorfestival i Bergen inviterte oss til å reflektere over vår rolle i den store, uoversiktlige verden. Performancen “Blind Spot – Staring Down the Void” og forestillingen “Leap of Faith” lyktes bare delvis med det, skriver Judith Dybendal.

Spenstig Brecht

Den danske regissøren Katrine Wiedemann gir oss en underholdende, effektiv og energisk oppsetning av Det gode menneske fra Sezuan, men illustrerer samtidig hvor vanskelig det er å fortolke Brecht i 2017.

Når hvert rom er en verden

I Unannounced viser Fieldworks igjen sin unike evne til å skape illusjoner som bryter med forventningene våre og får oss til å tvile på den virkeligheten vi tror vi kjenner.

Virkelighetsnær Fosse

I Den Nationale Scenes iscenesettelse av Jon Fosses Vinter skaper skuespillerne en virkelighetsnær fremstilling, som teatret selv gjør sitt beste for å bryte – hvorfor?

SISTE SAKER