Skribent
ARTIKLER av Judith Dybendal
En reise langt utenfor kroppen
I forestillingen Know Hows skaper musikk, lyd, lys, tekst, scenografi, kostymer og koreografi en suggererende helhet som følger sin egen logikk.
Når festen aldri tar slutt
I Hvem er redd for Virginia Woolf? på Den Nationale Scene er det som om vi inviteres hjem i stua til ekteparet George og Martha. Der blir det litt for morsomt.
En ganske vanlig dame
Hva er det med Hedda Gabler? Siden 1890 har kritikere og publikum stilt seg dette spøsmålet. I Den Nationale Scenes versjon var det derimot ingenting igjen å undre seg over.
Etter katastrofen
Skuespillet Våre Barn utforsker tiden etter en alvorlig atomulykke. Dessverre er den dramatiske teksten ikke sterk nok til at det blir verken godt eller interessant teater av det.
Gnistrende om norsk homokamp
I forestillingen Kim F portretteres Kim Friele, Norges mest kjente homoaktivist gjennom tidene, med et kunstnerisk overskudd som gir minst like mye plass til det politiske som det personlige.
Lavmælt appell til sansene
Med en installasjonsaktig og detaljert scenografi inviterer Oppnedpassasjen barn og unge til en utforskning av musikk, lyd og objekter som med fordel kunne tatt sjansen på å leke seg mer med virkemidlene.
Den store arvestriden
Den Nationale Scenes oppsetning av Vigdis Hjorths bestselgende roman Arv og Miljø byr på en stor dose gjenkjennelige familiekonflikter, men mangelen på dynamikk og presisjon gjør forestillingen til en blandet opplevelse.
Kjønn i forvandling
Hva innebærer det egentlig å identifisere seg som transkjønnet? I forestillingen 71BODIES 1DANCE inviteres publikum inn i et alternativt erfaringsrom gjennom dansen og kroppens potensial til å skapes på nytt og på nytt i møtet med andre.
Kunsten å krysse grenser
– Jeg liker å arbeide med mange ulike tilnærminger til dans samtidig og kombinere alle innfallsvinklene i min kunstneriske praksis. Alt beriker hverandre gjensidig, sier Annabelle Bonnéry, den nye kunstneriske lederen av Carte Blanche.
Familieliv i gråsonen
I regissør Yana Ross sin versjon av Vildanden inviteres vi til å se familiestridighetene i Ibsens skuespill i et nytt lys, men forsøket på å aktualisere Ibsen forblir i overkant lettvint.
Mellom motstrøms og mainstream
Til tross for varierende kunstnerisk kvalitet på produksjonene, er det forfriskende hvordan Bergen Fringe Festival blåser i skillet mellom profesjonelle og amatører, etablerte og nye scenekunstnere.
Feminisme på moten
Performancekollektivet PAC sin forestilling Trendy Girl in Urban Setting er en scenisk undersøkelse av feminisme og kapitalisme som veksler mellom poengterte kroppslige erfaringer og ferdigtyggete klisjeer.
Konvensjonelle drømmer
I “Plutselig står jeg igjen med meg selv i hånden og ser utover byen” står fem kvinner alene på scenen i en spenstig collageforestilling som lider under at både personlige drømmer og verdensproblemer får i overkant lettvint behandling
Jeg skriver fortsatt – Et forsøk på kritikk av PaniniBoysRoom
Fragmenter fra de tablåaktige scenene i Vinge og Müllers PaniniBoysRoom fester seg insisterende i hukommelsen min, små bruddstykker som inngår i en uavsluttet, kaotisk fortelling, hinsides all kronologi, der begynnelsen likeså godt kan være slutten eller omvendt
Patosfylt slektsdrama
Hordaland Teaters oppsetning av Jon Fosses Andvake er en begivenhet jeg i grunn har mest lyst til å glemme. Jeg kjenner meg likegyldig etter tre timer med et patosfylt slektsdrama der det ropes og skrikes, krangles, fødes og elskes.