Hilde Halvorsrød Foto: Rozemarijn Idema

Hilde Halvorsrød

Hilde Halvorsrød er Ph.D.-stipendiat ved Norges musikkhøgskole. Hun har mastergrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo og skuespillerutdanning fra Lee Strasberg Theater and Film Institute i New York.
ARTIKLER av Hilde Halvorsrød

Skinnende Saariaho, moderat blodbrus

Norges musikkhøgskole fikk nylig anerkjente Kaija Saariaho som gjesteprofessor i komposisjon. – Skinnende, skriver Hilde Halvorsrød om hennes åpningsverk i Oslo-Filharmonien sist uke. Sammen med en nyansert Brahms-tolkning veide det opp for en litt slapp klaverkonsert av Mozart.

Alvor, humor og iver

– Fallgruvene er mange når man skal formidle komplekse tema til barn. Dette stykket unngår de aller fleste, men fremstillingen av krig og døden er problematisk. Hilde Halvorsrød har sett scenekunst om flyktninger i Den kulturelle skolesekken i Asker.

Overalt samtidig

– Den uforutsigbare bruken av rommet, for ikke å snakke om det fabelaktige lydlandskapet, kunne rett og slett ikke vært bedre. Men selv ikke her inne slipper små barn presset om å være bittesmå ungdommer. Hilde Halvorsrød har vært mørkemodig på Showbox.

Ujevne perler på en snor

– Når ingen hverken stiller eller svarer på spørsmålene om hvorfor vi skal høre akkurat disse stykkene, akkurat nå, ligner Filharmonien faretruende på en klassisk jukeboks, skriver Hilde Halvorsrød.

Indirekte fortalt

– Visuelt sterkt, men tar ungdommene referansene? Hilde Halvorsrød har sett forestilling i Den kulturelle skolesekken om jenter som hopper på ski, og måtte hjem og google.

Store høydepunkter i ujevn forestilling

– Forestillingen er litt uferdig og rufsete i kantene. Men her er musikalske gåsehudøyeblikk, og det syder av vilje og sjel og driv, skriver Hilde Halvorsrød om “I am Nina” på Nordic Black Theatre.

Statusoppdatering fra Kloden

Mangler scenekunst for barn og unge en scene? – Fallhøyden er stor, men det lover godt at initiativtakerne bak Kloden ikke har planer om å finne opp kruttet på nytt. Hilde Halvorsrød har hørt statusoppdateringer fra Scenekunstbrukets forprosjekt Kloden.

Selvproletarisering for klaver

– Det begynner kanskje å bli på tide å stille spørsmålet om hvor lenge det er interessant å ironisere over gamle former og kunstnerisk stagnasjon. Men Trond Reinholdtsens nye klaverkonsert for Oslo-Filharmonien gjør det med vidd, kløkt og raffinement, skriver Hilde Halvorsrød.

Sterk musikk med armene i været

– Calixto Bieitos iscenesettelse hamrer poengene inn med storslegge. Det fører til at vi får smerten rett i blodet uten nåde, men også til at lite overlates til fantasien, eller viktigere – til musikken, skriver Hilde Halvorsrød om “War Requiem” på Operaen.

En vanvittig tid i Europa

– Petrenko gjør et modig valg i første symfoni, men jeg heller mot å ønske meg litt mer nerve. I den andre finner han og orkesteret en fin balanse, skriver Hilde Halvorsrød. Hun savner også mer entusiasme og mindre rettferdiggjøring i kommunikasjonen av Filharmoniens serie med Beethoven-symfonier.

Bergtatt og underholdt

– Mange av de filosofiske og teoretiske poengene ville nok for eksempel ha gått en 12-åring hus forbi, men det spektakulære, det absurde, det musikalske, det mystiske, det morsomme, det visuelle, oppfinnsomme, det fysiske og sanselige hadde definitivt en appell løsrevet fra konteksten. Hilde Halvorsrød har vært i “Konserthuset” og på opra under festivalen TOpublic.

Verdig avskjed i stuntkammeropera

– Sangerne kan spasere ut av Operaen med hevet hode, men konseptet ‘komprimert wagnersk kammeropera’ har fremdeles litt å gå på. Hilde Halvorsrød har hørt avskjedsforestillingen til to av Nasjonaloperaens solister.

SISTE SAKER