Hanne Frostad Håkonsen

ARTIKLER av Hanne Frostad Håkonsen

Flere nyanser grønn

– Hvem får plass i kunsten, og hvilke historier og uttrykk kommer til syne hvis en åpner opp for “vanlige folks” liv? Hanne F. Håkonsen var på festivalen “De Grønne” der vanlige mennesker har laget forestillinger i samarbeid med profesjonelle dansekunstnere. Hun ble nysgjerrig på hvilke typer utfordringer kunstnere og utøvere har møtt på underveis.

Ravnedans med mange ansikter

– Å få publikum både fra Oslo, fra utlandet og lokalt her i Kristiansand, er en drøm som har gått i oppfyllelse, sier Irene V. Theisen. På Sørlandet har fire dansekunstnere bygget opp en samtidsdansfestival som både et profesjonelt og et lokalt publikum strømmer til.

Høyrøstet om gamle kropper og unge sinn

KRITIKK: Utøverne danser med en inderlig kontroll og sensitivitet, men de subtile bevegelsesprosjektene og de individuelle historiene overskygges ofte av ordene som strømmer ut av høyttalerne, skriver Hanne Frostad Håkonsen om Use my body while it’s still young, der fire eldre, profesjonelle dansere står på scenen i Bjørvika.

Glitrende, mykt og godt

KRITIKK: – Er det rom for utskeielser, gråt og trass i dette ellers så avbalanserte universet, spør Hanne Frostad Håkonsen. Hun har sett Dybwikdans' forestilling Toddlernes rom for barn fra 0-3 år på Dansens Hus.

Behov for koreografi

INTERVJU: Avgangsstudentene ved Kunsthøgskolen i Oslos master i koreografi etterlyser en debatt om koreografi fremfor koreografrollen. Hanne Frostad Håkonsen har intervjuet de tre masterstudentene Anne Kathrine Fallmyr, Solveig Styve Holte og Heidi Jessen.

– Har du nåkka litt meir tilgjængelig?

KRITIKK: Dansekunstner Maja Roel løfter fagdiskursen ut av skriftlige fora og gjør den levende i en satire av en forestilling. Kakefesten glir sømløst over i virkeligheten, skriver Hanne Frostad Håkonsen.

Festival med frihet og føringer

INTERVJU: Festivaldirektør Khaled Elayyan og dansekunstner Farah Saleh er begge brennende engasjert i scenekunstmiljøet i Palestina, men de har motstridende visjoner for fremtiden. Hanne Frostad Håkonsen har vært på samtidsdansfestivalen i Ramallah.

Menneskelig fall

Forestilling om fall tar publikum med inn i en surrealistisk verden av kroppslig skjørhet, ubalanse og humor, skriver Hanne Frostad Håkonsen.

Endimensjonalt om danserens hverdag

KRITIKK: I møte med teatermannen Gabel Eiben og dansekunstner Taka Shamoto har Tale Dolven vendt blikket innover i den kunstneriske prosessen i søken etter inspirasjon. Trioens fellesskapstanke virker derimot mer hemmende enn fremmende for utøvernes kreative utfoldelse, skriver Hanne Frostad Håkonsen om You're welcome.

Et underfundig stykke scenekunst

KRITIKK: – Bak den lekne foredragsformen blusser det opp spørsmål om makt, strukturer og sannheter i vår egen hverdag, skriver Hanne Frostad Håkonsen om Hiorthøy/Östbergs Black Warrior, som åpnet Oktoberdans i Bergen.

Black Box is burning

KRITIKK: Contemporary dancing røsker tak i tradisjonelle begreper og konfronterer oss med det ikke fremmede spørsmålet ”hva er dans?” Hanne Frostad Håkonsen oppsummerer Oslo Internasjonale Teaterfestival.

Begrenset vingespenn

KRITIKK: Selv om koreografien er spennende, mangler den nysgjerrigheten jeg opplevde hos barna som løp rundt med sine egne sommerfugler før forestillingen begynte, skriver Hanne Frostad Håkonsen om Farfalle på Dansens Hus.

Sårbar samdans i teppeland

ANMELDELSE: I Ingen har bedt om dette møter vi fem mennesker frosset fast i kropp og tilstand. De er sjarmerende, naive og sitter fast i et mykt, men nådeløst univers. Hanne Frostad Håkonsen anmelder Haagensmagen på Black Box Teater.

SISTE SAKER