Chris Erichsen Foto: Kristin VH

Chris Erichsen

Chris Erichsen er musiker, skribent, scenekunstner og filmskaper. Han var redaktør for scenekunst.no 2009-2011, har mellomfag i teatervitenskap og Norsk Journalisthøgskole.
ARTIKLER av Chris Erichsen

Resonans!

Laurent Chétouane tilfører, i Natta syng sine songar, det karakteristiske stillestående Jon Fosse-universet en dimensjon jeg ikke har sett i noen annen oppsetning av denne dramatikeren.

Fifty ways to kill your children

Slipp taket, Lisa Lie har gjort sitt inntog på Det Norske Teatret!

Joiken er ditt musikalske navn

Med Juoiggas! går Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš til roten av den samiske kulturen og formidler det på en enkel, direkte, rå og rørende måte.

Teatral tv-serie

Oslo på Det Norske Teatret framstår som en House of Cards-aktig teatral tv-serie, og først og fremst er det en hyllest til intensjonene bak de katastrofale resultatene av Osloprosessen.

– Tv-mediet er inne i en mørk middelalder

– Jeg opplever at teatret som sjanger inne i en veldig interessant estetisk periode, med mange brytninger. Til sammenligning mener jeg at film-og tv-mediet er inne i en mørk middelalder, sier Erik Ulfsby som i 2021 går løs på sitt tredje åremål som sjef på Det Norske Teatret.

Gull, glitter og rosa tyll

Showbox-festivalen utvikler seg, både kunstnerisk og som festival. Var det derfor fokuset på målgrupper virket mindre påtrengende i år enn tidligere?

Burlesk tragedie

Goliat på nye Vega teater spilles som en stilisert, burlesk tragedie, og har mange fine anslag. Likevel er det som om regissør og aktører ikke har våget å ta de siste avgjørende stegene inn i det sceniske landskapet de har etablert.

Tomheten etterpå

Post performance depression handler om tomheten som oppstår i aktørene etter at siste forestilling er spilt. Men ikke la deg lure av programtekstens påstand om at det bare er metateater for spesielt interesserte. Det handler om de livene vi alle lever.

Hva vi ser og hva vi vet

Ways of seing favner over mye, er kanskje ikke helt ferdig men er et viktig stykke politisk og kunstnerisk folkeopplysningsprosjekt.

Hva hun snakker om når hun snakker om koreografi

Med Deep Field er det som om Ingri Fiksdal vakkert og verdig destillerer sitt flerårige koreografiske forskningsprosjekt ned til sin egen essens. Men hva skal vi da med bruksanvisningene i programteksten?

Inderlighet og alvor

Vitaliteten, nerven og gleden ved årets Oktoberdans skyldtes programmeringen, men ikke bare det.

Til stede i tiden?

Med sin gammeldags teatrale versjon av Hvem er redd for Virginia Woolf går Grusomhetens teater til det motsatte ytterpunktet av der de allerede befinner seg, og gjør det bedre enn alle andre.

Reisen til nattens ende

Gulvet i lille sal på Black Box teater er overstrødd med puter og pledd. Klokka er kanskje to på natta, men det spiller ingen rolle lenger. Vi er kanskje fem-ti stykker i rommet akkurat da. Noen snorker lett. Det kan være meg, men heller ikke det spiller noen rolle. Jeg er liksom ikke meg.

Sterke stemmer

I Tekstlab står prosessen mer sentralt enn sluttresultatet. Nå har organisasjonen markert sitt tiårsjubileum med en festival full av spennende prosjekter.

Ansatser til mening

Femtimeteren er et fascinerende arbeid. Kunst som dette, som er skapt innenfor en kollektiv, flat struktur kan fungere, inntil et visst punkt. Derfra må noen peke ut retningen og ha siste ordet.

SISTE SAKER