Skribent
ARTIKLER av Anette Therese Pettersen
Samfunns- eller psykoanalyse?
Byggmester Solness er blant de av Ibsens skuespill som stiller regissørens egenvilje mer i forgrunnen enn andre, men er det mulig at vår egen samtid og dens drama påvirker oss like mye som regivalgene i vår lesning av forestillingene?
Komme ut-prosessen i kunsten
Gjennom samtalerekken Skeiv dansekunst retter Marte Reithaug Sterud og Ann-Christin Kongsness et skeivt blikk på dansekunsten spesielt og samfunnet mer generelt, og avkler samtidig det ikke-skeive blikket.
Iscenesatt virkelighet
Radioteatrets versjon av Stemmer fra Israel får anmelderen til å lure: hvordan bryter man med den fjerde veggen i hørespillformatet?
En teatersjef i startgropa
– Tre jobbtilbud på under en time – jeg trodde nesten det var en practical joke, sier Morten Joachim om begynnelsen av regikarrieren sin. Og nå også teatersjef for Haugesund Teater, hvor han har tiltrådt ett år og to måneder før tiden, noe han selv tenker preger måten han tenker på – at han fortsatt er i ferd med å sette ord på tankene og visjonene.
Intenst fortellerønske og melodrama
Med skuespillet Sviker har dramatiker Marius Leknes Snekkevåg ønsket å undersøke hva det vil si å være menneske, «hvorfor gjør vi som vi gjør?». Utfordringen for tilskueren blir dessverre at det serveres for mange entydige svar på scenen.
Volumknapp ute av kontroll
Det er litt som om ideene til regissør Angelina Josephine Stojčevska er så mange og arbeidstiden så knapp at ideene og grepene liksom skurer mot hverandre.
Sirkus med bismak
Protester mot bruk av dyr i sirkus er nokså velkjent, og lett å forholde seg til. Men hva med menneskene, akrobatene? Det er mindre utbredt kunnskap om at en del sirkusutøvere, særlig i India, holdes som slaver.
Monotont om krig
Teatret Vårt i Moldes iscenesettelse av posttraumatisk stress hos norske soldater fremstår som en litt ensformig monolog – frem til siste scene.
Twin Peaks light
-Still dere inntil veggen der. Den unge jenta, iført et 1950-talls stuepikekostyme, er mutt. Hun snakker med autoritet til oss; en broket publikumsgruppe på ti personer, iført litt for store hotelltøfler med blå trekant på. Blå gruppe, det er vår identitet den drøye timen vårt besøk på Claire de Wangen og Rogaland Teaters Viste Beach Club varer.
En fest for øyet
På vei ut av Trøndelag Teater denne tirsdagskvelden er jeg underlig trist og på samme tid oppstemt. Til tross for at forestillingen Ubu ikke er mer enn tre timer lang, så føles det mer som om jeg har kommet ut fra et tolv timers maraton. I det som oppleves langdrygt og samtidig komprimert, så finnes det kun ett ord som oppsummerer teateropplevelsen: hardt.
Sansenes dramaturgi
– “Sans og samling” bærer tydelig preg av at kunstnerne har forent visuelle kjennetegn fra egen oppvekst til et verk for nye generasjoner, men forestillingen kunne med fordel vært enda mer surrealistisk, skriver Anette Therese Pettersen
Teatervitenskap i Bergen beholder stilling
Tirsdag 5.desember ble det klart at teatervitenskap ved Universitetet i Bergen slipper å kutte en vitenskapelig stilling, slik det humanistiske fakultet ved UiB fremmet i sitt forslag til bemanningsplan.
Tre Heddapriser til Orlando
Søndag 18.juni ble Heddaprisene delt ut, og Rogaland Teaters forestilling Orlando mottok hele tre priser.
Syv Heddanominasjoner til Rogaland Teaters Orlando
Den 18.juni deles årets Heddapriser ut. I dag ble de 35 nominerte, i totalt 11 priskategorier, offentliggjort.
Årets kritikk til Julian Blaue
Julian Blaues tekst «Allkunstverk Volksbühne 1992–2016: Hvil i krig», som ble publisert i Morgenbladet høsten 2016, er vinner av Årets kritikk 2016/17. Vi gratulerer!
