Anette Therese Pettersen

ARTIKLER av Anette Therese Pettersen

Festivalen som et kollektiv

Filosofiforelesninger, danse- og teaterforestillinger og samtaler døgnet rundt gjør Stamsund teaterfestival til en sosial festival, hvor forestillinger og samtaler virker inn i hverandre.

Et vi med skylapper

Prosjektet Naboen inviterer til en guidet tur i Gamlebyen i Oslo. Men iscenesettelsen av en bydel, eller vårt blikk på bydelen, avdekker også prosjektets skylapper.

Utvidet koreografi

Diskusjoner om hva dans egentlig er begynner å bli litt trøttende, men på Kunstenfestivaldesarts viser de hvordan bevegelse og koreografi også er med på å endre oppfatningen av hva en kunstform er.

Middelklassedrama møter høyborgerlig festivitas

Når man ikke lenger er i stand til å se hvorfor man har så høye forventninger til noe, så er det muligens også forutsigbart at skuffelsen vil komme til å være på høyde med graden av forventning?

Nyansenes dramatikk

Mette Edvardsen og Matteo Fargions opera Penelope sleeps er en lavmælt, og samtidig svært morsom, forestilling hvor blikket for detaljer skjerpes.

Kollektiv lytting

Fraværet av radioteater under Københavns Radiobiograf Festival synliggjør radioteatrets sjangerspesifikke lydbruk, og gjør meg litt misunnelig på danskene som har en egen festival for samlytting.

Saueflokkteater

Hotel Pro Forma er kjent for sine visuelt sterke forestillinger. I Gilgamesh tar de i bruk vandreteatermodellen – og gir med det avkall på kontrollen over publikums siktlinjer. Mon tro hvor gjennomtenkt det er?

Ensomme forestillinger

Oslo Internasjonale Teaterfestival lykkes i å utfordre publikums blikk, men når de aller fleste forestillingene vises få ganger kreves det en sterkere kontekstualisering.

Heteronormativiteten lenge leve

Kunstnerkollektivet Sort Samvittigheds forestilling I et forhold er livsbejaende som en forelskelsesrus, men også en tanke vel selvbekreftende og klaustrofobisk.

Usynlig teater?

Hvorfor er ikke Radioteatret i Scenekunst.nos kalenderoversikt, hva slags huskunstnere har Radioteatret og hva er lyden av avantgardistisk radioteater?

Tekst som koreografisk praksis

Antologien Koreografi 2018 sidestiller kunstnerisk, akademisk og diskursiv praksis med en kritisk og feministisk utforsking av hva koreografi kan være.

Tilsynelatende ulogisk

Jo Strømgrens forestillinger bygger på det lett fragmenterte, det tilsynelatende kaotiske, men hvorfor rendyrkes ikke dette helt? Det er forsøket på å skape helhet, og muligens en frykt for ikke å underholde, som gjør at denne kritikeren melder pass.

Samfunns- eller psykoanalyse?

Byggmester Solness er blant de av Ibsens skuespill som stiller regissørens egenvilje mer i forgrunnen enn andre, men er det mulig at vår egen samtid og dens drama påvirker oss like mye som regivalgene i vår lesning av forestillingene?

Komme ut-prosessen i kunsten

Gjennom samtalerekken Skeiv dansekunst retter Marte Reithaug Sterud og Ann-Christin Kongsness et skeivt blikk på dansekunsten spesielt og samfunnet mer generelt, og avkler samtidig det ikke-skeive blikket.

Iscenesatt virkelighet

Radioteatrets versjon av Stemmer fra Israel får anmelderen til å lure: hvordan bryter man med den fjerde veggen i hørespillformatet?

SISTE SAKER