Anette Therese Pettersen

ARTIKLER av Anette Therese Pettersen

En stille katastrofe

I en tid med stengte teatersaler er det gledelig å se at flere av de norske teatrene nå også utforsker radioteatersjangeren. Ett av disse initiativene er Oslo Nye Teaters Til ettertiden.

Festival i egen stue

De fleste av vårens teaterfestivaler er avlyst. Vårscenefest i Tromsø flyttet istedenfor over til et digitalt format og tilbød tolv timer Vårskjermfest i hver enkelt festivaltilskuers egen stue. Men betyr digitalt teater egentlig lineærfjernsyn?

Samhold savnet

Etter å ha tilbragt snart femti dager i den nye koronahverdagen med stengte teaterscener og svært begrenset omgang med andre mennesker, blir det stadig tydeligere hvilke aspekter ved scenekunsten jeg i dens fravær virkelig savner.

Arkeologisk sørgespill

I forestillingen +- graver Corentin Leven seg nærmest arkeologisk gjennom lag på lag med sorg og sinne, og gjennom lag av historier om HIV.

Radioteaterarkivet – en teatertidsreise

Radioteatrets rikholdige arkiv er en julegave til trette og overarbeidede desemberhoder, som har stirret øynene fuktige på dataskjermer i tørt, oppvarmede rom: Hvile for øynene, og teaterhistorisk dypdykk på samme tid.

Offentlighetens private forhistorie

Anne Britt Gran og Rikke Gürgens Gjærums Teaterbransjen er en oversiktlig gjennomgang av norsk teaterfelt som er forbilledlig ryddig og kortfattet. Det gjør boka nesten, men bare nesten, til en page-turner.

DNA or the Matrix?

Even though I have a hard time finding a way into Tordre, the performance shows how the performing arts stages function as a perverted place for a claimed normative body.

Iscenesettelse av et knutepunkt

I Sylvelinsporet iscenesettes Oslo S slik at stedet og menneskene som oppholder seg der trer frem. Selve forestillingen blir slik et teater i teatret, hvor hverdagsdramaene blir mer spennende enn fiksjonen.

Teatret som kompass

I Teater som betyr noe har Drude von der Fehr og Siren Leirvåg sett på hva som står på spill for mennesket i dag, gjennom teatret. Det er inspirerende at noen uttrykker så tydelig tro på teatret som kunstform, men hva er det egentlig som utforskes?

Å øve seg på samvær i offentlighet

I august var jeg på teaterfestivalen Boulevard i den middelstore byen ‘s-Hertogenbosch i Nederland. Programmet inneholdt flere forestillinger med ulike deltakerstrategier – noen mer vellykkede enn andre.

Festivalen som et kollektiv

Filosofiforelesninger, danse- og teaterforestillinger og samtaler døgnet rundt gjør Stamsund teaterfestival til en sosial festival, hvor forestillinger og samtaler virker inn i hverandre.

Et vi med skylapper

Prosjektet Naboen inviterer til en guidet tur i Gamlebyen i Oslo. Men iscenesettelsen av en bydel, eller vårt blikk på bydelen, avdekker også prosjektets skylapper.

Utvidet koreografi

Diskusjoner om hva dans egentlig er begynner å bli litt trøttende, men på Kunstenfestivaldesarts viser de hvordan bevegelse og koreografi også er med på å endre oppfatningen av hva en kunstform er.

Middelklassedrama møter høyborgerlig festivitas

Når man ikke lenger er i stand til å se hvorfor man har så høye forventninger til noe, så er det muligens også forutsigbart at skuffelsen vil komme til å være på høyde med graden av forventning?

Nyansenes dramatikk

Mette Edvardsen og Matteo Fargions opera Penelope sleeps er en lavmælt, og samtidig svært morsom, forestilling hvor blikket for detaljer skjerpes.

SISTE SAKER