Skribent
ARTIKLER av Anette Therese Pettersen
DNA or the Matrix?
Even though I have a hard time finding a way into Tordre, the performance shows how the performing arts stages function as a perverted place for a claimed normative body.
Iscenesettelse av et knutepunkt
I Sylvelinsporet iscenesettes Oslo S slik at stedet og menneskene som oppholder seg der trer frem. Selve forestillingen blir slik et teater i teatret, hvor hverdagsdramaene blir mer spennende enn fiksjonen.
Teatret som kompass
I Teater som betyr noe har Drude von der Fehr og Siren Leirvåg sett på hva som står på spill for mennesket i dag, gjennom teatret. Det er inspirerende at noen uttrykker så tydelig tro på teatret som kunstform, men hva er det egentlig som utforskes?
Å øve seg på samvær i offentlighet
I august var jeg på teaterfestivalen Boulevard i den middelstore byen ‘s-Hertogenbosch i Nederland. Programmet inneholdt flere forestillinger med ulike deltakerstrategier – noen mer vellykkede enn andre.
Festivalen som et kollektiv
Filosofiforelesninger, danse- og teaterforestillinger og samtaler døgnet rundt gjør Stamsund teaterfestival til en sosial festival, hvor forestillinger og samtaler virker inn i hverandre.
Et vi med skylapper
Prosjektet Naboen inviterer til en guidet tur i Gamlebyen i Oslo. Men iscenesettelsen av en bydel, eller vårt blikk på bydelen, avdekker også prosjektets skylapper.
Utvidet koreografi
Diskusjoner om hva dans egentlig er begynner å bli litt trøttende, men på Kunstenfestivaldesarts viser de hvordan bevegelse og koreografi også er med på å endre oppfatningen av hva en kunstform er.
Middelklassedrama møter høyborgerlig festivitas
Når man ikke lenger er i stand til å se hvorfor man har så høye forventninger til noe, så er det muligens også forutsigbart at skuffelsen vil komme til å være på høyde med graden av forventning?
Nyansenes dramatikk
Mette Edvardsen og Matteo Fargions opera Penelope sleeps er en lavmælt, og samtidig svært morsom, forestilling hvor blikket for detaljer skjerpes.
Kollektiv lytting
Fraværet av radioteater under Københavns Radiobiograf Festival synliggjør radioteatrets sjangerspesifikke lydbruk, og gjør meg litt misunnelig på danskene som har en egen festival for samlytting.
Saueflokkteater
Hotel Pro Forma er kjent for sine visuelt sterke forestillinger. I Gilgamesh tar de i bruk vandreteatermodellen – og gir med det avkall på kontrollen over publikums siktlinjer. Mon tro hvor gjennomtenkt det er?
Ensomme forestillinger
Oslo Internasjonale Teaterfestival lykkes i å utfordre publikums blikk, men når de aller fleste forestillingene vises få ganger kreves det en sterkere kontekstualisering.
Heteronormativiteten lenge leve
Kunstnerkollektivet Sort Samvittigheds forestilling I et forhold er livsbejaende som en forelskelsesrus, men også en tanke vel selvbekreftende og klaustrofobisk.
Usynlig teater?
Hvorfor er ikke Radioteatret i Scenekunst.nos kalenderoversikt, hva slags huskunstnere har Radioteatret og hva er lyden av avantgardistisk radioteater?
Tekst som koreografisk praksis
Antologien Koreografi 2018 sidestiller kunstnerisk, akademisk og diskursiv praksis med en kritisk og feministisk utforsking av hva koreografi kan være.