Skribent
ARTIKLER av Anette Therese Pettersen
Ensomme forestillinger
Oslo Internasjonale Teaterfestival lykkes i å utfordre publikums blikk, men når de aller fleste forestillingene vises få ganger kreves det en sterkere kontekstualisering.
Heteronormativiteten lenge leve
Kunstnerkollektivet Sort Samvittigheds forestilling I et forhold er livsbejaende som en forelskelsesrus, men også en tanke vel selvbekreftende og klaustrofobisk.
Usynlig teater?
Hvorfor er ikke Radioteatret i Scenekunst.nos kalenderoversikt, hva slags huskunstnere har Radioteatret og hva er lyden av avantgardistisk radioteater?
Tekst som koreografisk praksis
Antologien Koreografi 2018 sidestiller kunstnerisk, akademisk og diskursiv praksis med en kritisk og feministisk utforsking av hva koreografi kan være.
Tilsynelatende ulogisk
Jo Strømgrens forestillinger bygger på det lett fragmenterte, det tilsynelatende kaotiske, men hvorfor rendyrkes ikke dette helt? Det er forsøket på å skape helhet, og muligens en frykt for ikke å underholde, som gjør at denne kritikeren melder pass.
Samfunns- eller psykoanalyse?
Byggmester Solness er blant de av Ibsens skuespill som stiller regissørens egenvilje mer i forgrunnen enn andre, men er det mulig at vår egen samtid og dens drama påvirker oss like mye som regivalgene i vår lesning av forestillingene?
Komme ut-prosessen i kunsten
Gjennom samtalerekken Skeiv dansekunst retter Marte Reithaug Sterud og Ann-Christin Kongsness et skeivt blikk på dansekunsten spesielt og samfunnet mer generelt, og avkler samtidig det ikke-skeive blikket.
Iscenesatt virkelighet
Radioteatrets versjon av Stemmer fra Israel får anmelderen til å lure: hvordan bryter man med den fjerde veggen i hørespillformatet?
En teatersjef i startgropa
– Tre jobbtilbud på under en time – jeg trodde nesten det var en practical joke, sier Morten Joachim om begynnelsen av regikarrieren sin. Og nå også teatersjef for Haugesund Teater, hvor han har tiltrådt ett år og to måneder før tiden, noe han selv tenker preger måten han tenker på – at han fortsatt er i ferd med å sette ord på tankene og visjonene.
Intenst fortellerønske og melodrama
Med skuespillet Sviker har dramatiker Marius Leknes Snekkevåg ønsket å undersøke hva det vil si å være menneske, «hvorfor gjør vi som vi gjør?». Utfordringen for tilskueren blir dessverre at det serveres for mange entydige svar på scenen.
Volumknapp ute av kontroll
Det er litt som om ideene til regissør Angelina Josephine Stojčevska er så mange og arbeidstiden så knapp at ideene og grepene liksom skurer mot hverandre.
Sirkus med bismak
Protester mot bruk av dyr i sirkus er nokså velkjent, og lett å forholde seg til. Men hva med menneskene, akrobatene? Det er mindre utbredt kunnskap om at en del sirkusutøvere, særlig i India, holdes som slaver.
Monotont om krig
Teatret Vårt i Moldes iscenesettelse av posttraumatisk stress hos norske soldater fremstår som en litt ensformig monolog – frem til siste scene.
Twin Peaks light
-Still dere inntil veggen der. Den unge jenta, iført et 1950-talls stuepikekostyme, er mutt. Hun snakker med autoritet til oss; en broket publikumsgruppe på ti personer, iført litt for store hotelltøfler med blå trekant på. Blå gruppe, det er vår identitet den drøye timen vårt besøk på Claire de Wangen og Rogaland Teaters Viste Beach Club varer.
En fest for øyet
På vei ut av Trøndelag Teater denne tirsdagskvelden er jeg underlig trist og på samme tid oppstemt. Til tross for at forestillingen Ubu ikke er mer enn tre timer lang, så føles det mer som om jeg har kommet ut fra et tolv timers maraton. I det som oppleves langdrygt og samtidig komprimert, så finnes det kun ett ord som oppsummerer teateropplevelsen: hardt.