Anette Therese Pettersen. Foto: André Løyning

Anette Therese Pettersen

Anette Therese Pettersen har en master i teatervitenskap fra UiO, og er kritiker, skribent, gjesteforeleser, redaktør og kurator. Hun jobber med Nartmanstiftelsen / Henriette Pedersen og driver en gjestespillserie i Kristiansand med Irene V. Theisen. Pettersen er for tiden Kritikerlagets medlem av juryen for den nasjonale Ibsenprisen og sitter i styret for Scenekunst Sør og Norsk kritikerlag.

ARTIKLER av Anette Therese Pettersen

Koreografi av landskap

Ingri Fiksdals Diorama beveger seg organisk og smelter det ene landskapet inn i det andre – slik at scenografi og faktisk sted går i ett.

Kjønn, seksualitet og barneteatrets opprør mot normene

Denne høsten har det vært flere forestillinger for barn og ungdom som tar for seg kjønn og seksualitet, kritiker Anette Therese Pettersen har sett tre av dem.

Mellom teater og dans

Både Nationaltheatrets forestilling Double Feature og Operaens ballett Hedda Gabler fikk kritikerne Venke Sortland og Anette Therese Pettersen til å lure på når i prosessen har skuespillerne kommet inn? To forestillinger som utfordrer på ulike måter – les diskusjonen mellom dansekritiker Sortland og teaterkritiker Pettersen i denne teksten.

Kontekst – for hvem?

Allerede i bokas forord begynner jeg å lure: hvem er egentlig denne leseren som boka henvender seg så aktivt til? Det føles dessverre ikke som meg.

Overdrivelse som dramaturgi og virkemiddel

Med sitt Foldalske Sørgespill bruker skuespiller Harald Kolaas karakteren Vilhelm Foldal fra Ibsens John Gabriel Borkman som forelegg for en lang (og noe stusselig fremstilt) selv-iscenesettelse. Rapport fra den beinharde tilskuerbenken: Anette Therese Pettersen.

Velmenende, men moralistisk

– Agder Teaters forestilling Anne Franks søsken formaner om medmenneskets plikt og mulighet til å utgjøre en forskjell. Men forestillingen tar ikke høyde for at tilskueren selv faktisk kan tenke, skriver Anette Therese Pettersen.

Fravær av mening

– Sibylle Bergs tekst maler frem en hovedperson som er reflektert og destruktiv samtidig, skriver Anette Therese Pettersen om “Og nå: verden!” på Oslo Nye Teater.

Når kroppen svikter

Kan dyp kjærlighetssorg utløse kroniske sykdommer, som ME? Danser Kristine Nilsen Oma bruker sin egen sykdom og biografisk materiale i en danseforestilling hvor teksten får forrang.

Psykedelisk om vennskap og angst

Siri&Snelles “Jeg er kosmos” tar for seg frykten for det store og det lille, og poesi som trøst, skriver Anette Therese Pettersen.

Nordeuropeerens dårlige samvittighet?

Scenekunstens, enkeltindividets eller fellesskapets utilstrekkelighet? “Festning Europa” insisterer så hardt at det blir lite rom for meg til å lytte og tenke videre, skriver Anette Therese Pettersen.

Mekanisk om kjærlighet

KRITIKK: Kjærlighetsbrev til kollektivtransporten på Agder Teater er en monologforestilling som kunne hatt godt av mer luft og mer samspill med rom, skriver Anette Therese Pettersen.

Kroppen som slagmark

KRITIKK: Hege Haagenrud og Kate Pendrys forestillingssamarbeid er nervepirrende, vondt og vakkert på samme tid, skriver Anette Therese Pettersen.

Prisen på et vennskap

KRITIKK: Yasmina Rezas stykke Kunst handler i Agder Teaters versjon mer om vennskap enn om kunstsyn – men har skapt en debatt om hva kunst er, utenfor teaterhuset, skriver Anette Therese Pettersen.

Svanesang i basseng

KRITIKK: Forestillingen Your Blue Ocean i svømmehallen Aquarama i Kristiansand byr på noen fantastiske tablåer. Selv om dramaturgien halter litt underveis, klinger svanesangen i bevisstheten etterpå, skriver Anette Therese Pettersen.

Tradisjonelt og spektakulært

KRITIKK: Agder Teaters versjon av Doktor Proktors prompepulver legger seg visuelt og dramaturgisk tett opptil filmversjonen av boka – og vingler mellom det animerte og regelrett revy, skriver Anette Therese Pettersen.

SISTE SAKER