IMG_0080-2

Andrea Csaszni Rygh

Andrea Csaszni Rygh er utdannet ved Kungliga Svenska balettskolan i Stockholm og har jobbet i det frie scenekunstfeltet som utøvende og skapende dansekunstner siden 2005. Hen studerer for tiden sosiologi ved UiO.
ARTIKLER av Andrea Csaszni Rygh

Amatørens redningsvest

Forfatterbevegelsen har vært vårsesongens store dansesnakkis, og forfatterne skal ha honnør for å begi seg ut på ukjent farvann. Det koreograf Marie Bergby Handeland allikevel viser når hun setter amatørdansen i sentrum er at bevegelse er tillært, skriver Andrea Csaszni Rygh.

Kunsten å drepe seg selv

I Séancers benytter Jaamil Olawale Kosokos bevegelse, tekst og dramatisering om hverandre som verktøy for å skape et utforskende og melankolsk møte med spøkelser. Det gir oss et innblikk i hva poesien kan gjøre med vreden når retorikken ikke strekker til.

En hyllest til fansen

I denne hyllesten til et av den postmoderne dansens største ikoner pustes det nytt liv i fem korte verk skapt i tidsrommet 1971-2009. Selv om deler av dansen har noen tiår på nakken oppleves ikke verkene daterte, og forestillingen som er en hyllest til koreografen blir vel så mye en hyllest til dagens publikum.

Mykporno på scenen

I Ingvartsens 21 pornographies og To come (extended) får vi et innblikk i hvordan koreografiske metoder kan benyttes for å behandle aktuelle samfunnsspørsmål. I behandlingen av forholdet mellom seksualitet og offentlighet tilbyr Ingvartsens verk alternativ og kompleksitet.

Stjerner i en festival med feil navn

Tre dager med dans er prosaisk som konseptuell ramme, og det skapes et kunstig fellesskap mellom tre verk som kunne tjent på en mer meningsbærende kontekstualisering.

Humoristisk kollaps

Collapsing Distance er som en lykkepille og et lyspunkt i metoo-vinterens mørke, men nå er det også på tide å kollapse kjønnsdikotomien, skriver Andrea Csaszni Rygh

Pas de deux på Ravnedans

Hva er det som kjennetegner en duett, og hva gjør den verdt å feire? Kritiker Andrea Csaszni Rygh skriver fra sommerens Ravnedansfestival, der Scenekunst.no også holdt åpent skriveverksted og samtalerom.

På skuldrene til kjemper

Rooms er et ambisiøst verk der alt er XL, men ideen om å snu scenerommet på hodet er ikke noe nytt innenfor scenekunsten.

Den emansiperte kritikeren

Finnes det rom for å bedrive kritikk med samme ideal om autonomi som kunsten forbindes med, eller er kritikken avhengig av verket som utgangspunkt? Dansekritiker Andrea Csaszni Rygh har vært på koreaografikritikerverksted og utforsket ulike måter å skrive kritikk på.

En hevnlysten Giselle

Dada Masilos “Giselle” er ikke en romantisk tragedie, men en hevn-fanfiction og et spark i baken til ballettradisjonens behandling av etnisitet og kjønn

Nyanser av beige: Fleire

Lightness: Fleire er en del av et imponerende kollektivt arbeid der publikum står midt i et ømt landskap og forflyttes mellom mytiske og samtidige fornemmelser.

Are you afraid of the «dark»?

Spoiler åpner opp mange rom og skaper et magisk landskap, skriver Andrea C. Rygh: Utøverne opptrer med en selvsikker glød, og et lekent forhold til timing og forventninger.

Forflytning i vakuum

Med temaet «forflytning» tar Hålogaland teater for seg viktige aspekter ved vår samtid, men som forestilling forflytter ikke Apene i Himalaya oss så langt, skriver Andrea Csaszni Rygh.

Utmattende robotunivers

Skrik og gråt framstår som en passende reaksjon til Stojčevskas versjon av science fiction-klassikeren R.U.R. , skriver Andrea Csaszni Rygh.

SISTE SAKER