Åpent brev til Talent Norge

Kjære Maria Mediaas Jørstad,

Jeg er imponert over hvor mye Talent Norge under din ledelse har fått til på så kort tid. Vi er likevel enige om å være uenige vedrørende noen grunnleggende saker, og jeg er takknemlig for åpenheten i dialogen rundt mine bekymringer.

Jeg skriver dette åpne brevet til deg på grunn av mine bekymringer om interessekonflikten i den nye Artex-juryen og Talent Norge sin rolle i kunstfeltet. Jeg har forsøkt å ta dette opp internt med både deg og Tom Remlov, Talent Norges styreleder, uten å lykkes. Dette berører temaer som jeg mener er relevante for hele det norske kunstfeltet.

I fire givende år, fram til desember 2020, var jeg medlem av Faglig råd i Talent Norge og Artex-programmet. Her fikk jeg brukt min ekspertise, min kunnskap og mitt nettverk som danser og koreograf på nye måter. I møte med kunstnere fra andre felt har jeg lært masse. Dette kunne ikke skjedd i et slikt omfang uten Artex-programmet og Talent Norge, og det er jeg veldig takknemlig for.

Tre betydelige endringer har skjedd etter de to første rundene av Artex til den nye runden som starter nå:

Programmet er ikke lenger deleid av høgskolene.
Programmet vil framover ikke lenger har et faglig råd, men kun være drevet av produsenter. Tidligere har det faglige rådet vært den kunstneriske stemmen i programmet og forbindelsen til kunstfeltet. Vi fungerte også som jury. Vi ble valgt til å være medlemmer av det faglige rådet og juryen i samarbeid med høgskolene og var slik Talent Norge sine eksterne medarbeidere.
Talent Norge mottar betydelig mye mer støtte nå enn for fire år siden. Resultatet er at Talent Norge har gått fra 9 til 51 initiativ de siste årene. I 2019 mottok Talent Norge 39.25 millioner NOK fra Kulturdepartementet og 194.5 millioner NOK fra private bidragsytere.

Alle de overnevnte punktene representerer to motsigende prosesser som sakte men sikkert skjer innad i Talent Norge. På den ene siden vokser organisasjonens innflytelse i kunstverdenen som bidrar til å fremme og hjelpe unge kunstnere. På den andre siden inkluderer ikke Talent Norge eksterne kunstnere og kunsthøgskolene i beslutninger og kvalitetskontroll.

Jeg tviler ikke på kompetansen til de individuelle medlemmene i juryen. Likevel er det fare for at noen av medlemmene havner i en interessekonflikt. Etter min mening vil ikke Talent Norge kunne forsvare beslutninger tatt av denne juryen, uavhengig av hvor korrekte konklusjonene blir.

Her er mine bekymringer: Jurymedlemmene fra organisasjonen Harrison Parrot og Per-Olav Sørensen (The Global Ensemble) er i en åpenbar interessekonflikt. Tidligere har firma og byrå som Harrison Parrot blitt innleid av Talent Norge for å representere noen av talentene internasjonalt. I den nye versjonen av programmet har de blitt forfremmet og fått en plass i juryen. De befinner seg i en økonomisk interessekonflikt ettersom man kan forestille seg at de vil velge søkere basert på hva som vil tjene deres egne behov og ikke etter nivået til den enkelte søker. Privateide selskap med en økonomisk interesse ender opp med å bestemme hvem som er norske talenter. Etter min mening er dette uholdbart.

Ifølge deg er logikken bak å få promotører i utvelgelsesprosessen og å sikre at talentene får arbeid innen sitt felt. Hvorfor ikke skille prosessene? Først kan man finne de beste talentene med en ordentlig jury som kan bedømme nivået til hver enkelt søker, for etterpå å kunne hjelpe dem med deres karriere.

Per dags dato består juryen av flere produsenter enn kunstnere. Som kunstner klarer jeg ikke å forestille meg hvordan de kan dømme nivået til en kunstner. Videre er programmet rettet mot utøvende kunstnere, men ingen av jurymedlemmene er utøvende kunstnere.

Når unge dansere har spurt meg om de skal søke på programmet, har jeg som danser og koreograf ikke vært komfortabel med å anbefale dem til å søke. Å være en del av Talent Norge kan virkelig endre karrieren til noen av talentene. På den andre siden opplever jeg ikke at denne juryen kan bedømme hvem som er en god danser, og da blir opptaksprøven urettferdig.

Kunstnerne som sitter i juryen er også i en interessekonflikt. Samtlige fikk støtte fra Talent Norge eller har vært koblet til organisasjonen gjennom et program. Ettersom du er både daglig leder i Talent Norge og lederen av juryen, er det nok vanskelig for disse å ha fritt valg når deres meninger kolliderer med dine. I den forbindelse vil jeg ta opp min egen erfaring med å sitte i juryen under forrige utvelgelse. I tidligere utvelgelsesprosesser til Artex, som jeg var en del av, ble det foreslått at medlemmene av det faglige rådet burde velge et talent fra en annen Talent Norge-satsning. Som eksterne medlemmer av juryen, noen av oss representanter fra ulike kunstskoler, så vi bort fra dette og valgte fritt etter vår egen evaluering av hver søkers kunstneriske nivå. Jeg tviler ikke på nivået til de nåværende kunstnerne i juryen, men det kan hende de befinner seg i en ubehagelig situasjon som ikke er rettferdig mot søkerne.

Dette bringer meg til et annet tema som dukker opp internt i Talent Norge og Artex, og som ikke er omtalt offentlig. Talent Norge investerer flere ganger i de samme talentene gjennom ulike program. I denne Artex-runden presiserer du, som fungerende juryleder, at Talent Norge-juryen skal ta opp kunstnere fra eksisterende program. Dette har ikke blitt opplyst om i utlysningen, noe som gjør opptaket urettferdig og en moralsk blemme mot de unge søkerne som ennå ikke er en del av et Talent Norge-program. De er ikke klar over den skjeve konkurransen de er en del av i prosessen.

Slik er mange av kunstnerne i Talent Norge støttet simultant gjennom ulike program. Fordi Talent Norge har så mange satsningsområder i samarbeid med flere selskap i Norge er det kanskje vanskelig å unngå. Men jeg lurer på om det finnes en prosess for å overvåke dette?

Kort fortalt ser det ut til at juryen ble satt sammen for å sørge for at kunstnere som allerede er del av Talent Norge vil bli valgt på nytt og satt i arbeid. Uheldigvis virker det for meg at Talent Norge skaper et parallelt privat univers i det norske kunstfeltet. Og som denne utvelgelsesprosessen viser, er det private selskap med nesten ingen kunstnere involvert internt eller eksternt som bestemmer. Istedenfor at Artex er et program som løfter kompetansen i hele det norske kunstfeltet, blir denne prosessen internt fokusert noe som går på bekostning av kunstnerisk kvalitet.

Det finnes allerede flere solide strukturer for utvalgskomiteer i Norge. Det ville være fordelaktig for Talent Norge å se til disse og benytte seg av en lignende struktur som er tilpasset det økende omfanget til organisasjonen. Talent Norge er en unik og massiv bidragsyter til det norske kunstfeltet. Jeg håper dens innflytelse fortsetter å vokse og involvere et mangfold av kunstnere som kan bidra til en rik utveksling og bærekraftig utvikling.

Med vennlig hilsen

Yaniv Cohen Koreograf, danser og førsteamanuensis for samtidsdans ved Kunsthøgskolen i Oslo.