Anna Karenina, Riksteatret 2012 Foto: Riksteatret

Anna Karenina

Riksteatrets oppsetning er profesjonell og gjennomført, men blir et for lettvint angrep på Den Store Kjærligheten. Kort utdrag av anmeldelse.

En kynisk, men for lettvint kommentar til kjærligheten

Armin Petras har gitt sin sceneversjon en ukonvensjonell dramatisk form: Handlingen drives framover gjennom en rekke konfrontasjoner der romanens mennesker veksler mellom å snakke sammen, og i tredjeperson gjenfortelle hva de gjør og tenker. De to uttrykksformene glir stadig over i hverandre, og gjør at dramatiseringen beholder romanens doble dimensjon av nærhet og distanse til personene.

Scenograf Milja Salovaara lar historien utspille seg i et kjølig ensfarget hvitt scenebilde. Men veggene bærer tydelig preg av slitasje, og i annen akt er det bare en flyttbar søyle igjen av de mange som før pause antydet en aristokratisk storhetstid.

Hele anmeldelsen sto på trykk i Klassekampen den 13.2.2012.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER