Illustrasjonsbilde av universitet Foto: Foto: Ueckermann/sxc.hu

Å være eller ikke være

– Det er ikke sikkert at teatervitenskap blir styrket av å bli samlet til en institusjon, men alternativene er utfasing eller samarbeid, og samarbeid er for dyrt. Intervju med dekan Trine Syvertsen ved UiO.

Fredag forrige uke møttes fakultetsstyret ved Humanistisk Fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo (UiO). På sakslisten sto teatervitenskapens fremtid ved institusjonen. Scenekunst.no har snakket med dekan og professor Trine Syvertsen.

Hva ønsker HF skal skje med teatervitenskap ved UiO?

– Fakultetstyret har vedtatt at HF i Oslo ikke ønsker å ha nasjonalt ansvar for faget teatervitenskap. Instituttets egen høringsuttalelse er viktigst. IKOS (Institutt for kulturstudier og orientalske språk hvor teatervitenskap befinner seg, red.anm.) har vedtatt at de på det nåværende tidspunkt ikke kan garantere stillinger til faget og at de forutsetter at den nasjonale diskusjonen fortsetter. For fakultetsstyret på HF er det viktig fordi ressursene ligger på instituttet. Hvis IKOS hadde midler til å sikre faget ressurser, ville diskusjonen kanskje vært annerledes i fakultetsstyret.

Noen av dem som vil beholde teatervitenskap ved UiO er bekymret for at det kan gå på bekostning av teatervitenskapsmiljøet i Bergen eller Trondheim. Hva skjer med fagene på de universitetene som ikke påtar seg nasjonalt ansvar for faget?

 – Det må institusjonene vurdere selv. Både Oslo og Bergen har meldt inn teatervitenskap som et utsatt fag etter en konkret ressurs- og kvalitetsvurdering. Nå skal vi føre den nasjonale diskusjonen før jeg kan si noe om hva som vil skje med faget. Jeg har ikke lyst til å forskuttere den diskusjonen, for dette er lange og vanskelige prosesser.

Mener dere at det vil styrke teatervitenskap som fag å legge det til ett undervisningssted og samtidig muligens fjerne det fra de andre?

— Det hevder vi ikke. Det er ikke sikkert at teatervitenskap blir styrket av å bli samlet til en institusjon, men vi må sørge for at det ikke svekkes.  De fagene vi har nasjonalt ansvar for, beskytter vi. Alternativene vi har er utfasing, samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene eller nasjonalt ansvar. Samarbeid vurderer instituttet som for ressurskrevende, og instituttet og fakultetet går inn for å gi et av universitetene som tilbyr teatervitenskap nasjonalt ansvar for faget, men vi ønsker ikke at det skal være Universitetet i Oslo som får det ansvaret, forklarer dekanen.

Syvertsen mener at det er viktig å kjenne til bakgrunnen for prosessen for å forstå diskusjonen rundt teatervitenskap ved UiO. I 2007 utarbeidet Norsk Forskningsråd et dokument som kalles
”Nasjonal humaniorastrategi”. Forskningsrådet utarbeidet strategien på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og et punkt i strategien lyder:

”De humanistiske fagmiljøene bør gjennomføre en kartlegging av små fag og ut fra denne lage en nasjonal plan med tiltak for ressurs- og arbeidsdeling”.

— Dette er viktig for å forstå bakgrunnen for disse prosessene, som allerede har pågått i fem år. Vi har disse nasjonale diskusjonene om ulike utsatte småfag så vi skal unngå en vilkårlig utradering av fagene og sikre at det fortsatt finnet et godt fagmiljø i Norge på området.

Og teatervitenskap er altså ett av de såkalte småfagene som blir diskutert, forteller dekanen.

— For teatervitenskap har denne diskusjonen pågått siden 2009. Det er bred støtte i universitetsmiljøet for å diskutere samarbeid på nasjonalt plan for ulike fag. Kunnskapsdepartementet og universitetene ser nasjonal arbeidsdeling som det viktigste tiltaket mot fragmentering og vilkårlige nedleggelser. Departementet har finansiert SAK-prosessen. Alle universiteter og høyskoler i landet gjennomfører slike prosesser nå. Ved HF ved UiO står vi foran et dramatisk kutt i antall vitenskapelige stillinger. Vi får færre midler og vil gå fra 360 til nærmere 300 stillinger over en tiårsperiode. Da kan vi enten drive en dimensjonering uten plan, eller vi kan prøve å ta et ansvar for å diskutere nasjonalt.

Syvertsen opplever mye av kritikken av prosessen rundt teatervitenskaps fremtid ved Universitetet i Oslo  som urettferdig.

— Det er viktig at hele bildet blir sett. Institutt- og fakultetsledelsen ender opp som ankepunktet. Jeg ser av innlegget i Dagbladet på fredag at teatersjefene nærmest antyder at det er kulturelt forfall hos meg personlig bak vedtakene.

Kan vi ha et hovedstaduniversitet uten teatervitenskap når de fleste teateraktivitetene foregår i Oslo?

 – Vi har nasjonalt ansvar for mange fag, for eksempel konservering. Det er et dyrt fag, og vi får ingen ekstra bevilgninger for å ta på oss nasjonalt ansvar. Vi får heller ingen ekstra bevilgninger for å være et hovedstadsuniversitet, selv om det argumenteres med at for eksempel teatervitenskap bør ligge ved UiO fordi det er i hovedstaden de fleste teaterinstitusjonene ligger. Jeg har forståelse for disse argumentene. Men det gjelder for de fleste av fagene våre. For eksempel har vi mange små språk- og kulturfag, og også kulturinstitusjoner, ambassader og de største språkmiljøene ligger i Oslo.

Hva skjer nå med teatervitenskap?

 – Saken vil bli behandlet ved neste Nasjonalt fakultetsmøte i april 2012, men jeg ser for meg at vi før den tid vil lese høringsuttalelsene og ha en dialog med universitetene som har teatervitenskap.

RELATERTE ARTIKLER +

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 
SISTE SAKER