Onsdag sjøsatte Danseinformasjonen 42 videointervjuer med sentrale norske dansekunstnere. – Et av de mest omfattende prosjektene vi har fullført, sier daglig leder Randi Urdal.
4444 minutter norsk dansehistorie
Publisert
19. desember 2014
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/4444-minutter-norsk-dansehistorie/
Onsdag formiddag fikk plassen utenfor Dansens Hus navn etter danser, koreograf og pedagog Gerd Kjølaas. Samtidig lanserte Danseinformasjonen 4444 minutter norsk dansehistorie, fordelt på 42 videointervjuer som er lagt ut på organiasjonens nettsider her.
– Dette er en av de største prosjektene vi har fullført siden åpningen av Dansens Hus, sier daglig leder for Danseinformasjonen Randi Urdal.
I de 42 videointervjuene forteller 33 kvinner og 12 menn, alle sentrale dansekunstnere, pedagoger, gründere og ressurspersoner i utviklingen av den norske dansehistorien, om viktige skritt i norsk dansehistorie fra etterkrigstiden og fram til dagens framvekst av frie dansegrupper. Blant representantene for de sistnevnte finner vi navn som Kjersti Alveberg, Runar Borge, Arne Fagerholt, Solveig Leinan-Hermo og Ina Christel Johannessen.
Gerd Kjølaas er en pioner innenfor scenisk dans i Norge og en av kvinnene bak det som senere ble vår første Operaballett.
Hun utdannet seg til danser, koreograf og pedagog hos flere ulike lærere. I 1929 fikk hun overta en fridansskole i Trondheim og bygget opp en pedagogisk virksomhet. Hun debuterte som danser og koreograf i 1931 med et egenprodusert program framført sammen med 60 elever. Etter hvert flyttet hun til Oslo, og på 1940- og 1950-tallet hadde hun koreografioppgaver ved flere teatre og startet utdannelsesklasser for dansere, pedagoger og koreografer. Samtidig tok hun timer og danset selv internasjonalt, blant annet ved Royal Academy of Dancing i London, der hun studerte hos Kurt Jooss og turnerte med hans kompani Ballet Jooss.
Fra Gerd Kjølaas' ballettskole, 1959. Foto: Dagbladet/ Digitaltmuseum.no
I 1945 laget Kjølaas en forestilling på Det Norske Teatret basert på en novelle av Hans E. Kinck. Den britiske klassiske danseren Louise Browne så den og tok kontakt, og sammen startet de en skole som skulle utdanne dansere i både klassisk ballett og fridans. Denne kombinasjonen var helt ny i Norge. I 1948 gav skolen sin første forestilling på Det Norske Teatret under navnet Ny Norsk Ballett. Repertoaret besto både av dramatiske koreografier og lettere verker, begge ofte med spesialkomponert ny musikk.
Da Louise Browne forlot Norge og kompaniet, drev Kjølaas videre alene, men etter noen år måtte Ny Norsk Ballett legge ned på grunn av økonomiske utfordringer. Da gikk Gerd Kjølaas i kompaniskap med den klassiske pedagogen Rita Tori og videreførte sitt arbeid under navnet Den Norske Ballett. Dette kompaniet ble etter hvert innlemmet i Norsk Operaselskap, og ved åpningen av Den Norske Opera i 1958 var Operaballetten en realitet. 1952 åpnet Gerd Kjølaas også Ballettakademiet i Oslo, som hun drev i 20 år. Gerd Kjølaas ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1969.
