Janne-Camilla Lysters Library of Gestures hadde tjent på å ha flere fasetter og strenger å spille på.

Lørdag 13. april ble Scenekunst.nos fagredaktør Hilde Halvorsrød valgt som ny styreleder i Norsk kritikerlag.

Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris (tidligere Olav Dalgards kritikarpris) går i år til Karen Frøsland Nystøyl. Det melder Norsk kritikerlag i en pressemelding.

En velspilt Ring-syklus i Berlin utforsker menneskesinnets irrganger.

Maritea Dæhlins Sleep Locks the Bones er en iscenesettelse av tilstanden mellom søvn og våkenhet som reflekterer over søvnens betydning.

Forestillingen Menn som ingen treng er en statisk opplevelse som sier lite vi ikke allerede vet om menn og utenforskap.

Hvordan lever vi våre liv best i dagens samfunn? Brageteatret prøver å svare med svart humor.

I Retorisk selvforsvar blir vi presentert for en gjenkjennelig moderne bedriftskultur i en tekst som henter inspirasjon fra 1800-tallets brevromaner.

Det tar seg dårlig ut at Nationaltheatrets dramaturg Olav Torbjørn Skare skriver sitt svar som om problemet er at jeg ikke forstår forestillingen, skriver Maria Sundby.

Vi bejubler debatt rundt klassikeres relevans, men mener verdisynet og komediehåndverket som spilles ut i «Karusell» ikke kan avskrives som utdatert, skriver dramaturg Olav Torbjørn Skare.

Nationaltheatrets oppsetning av Karusell er gjennomsyret av et utdatert verdisyn.

Den kjente regissøren har trukket seg fra Nasjonaloperaens planlagte produksjon av Wagners Ring-syklus.

Orkesteret satser på samisk og kvensk musikk og vil urfremføre seks bestillingsverk i 2025.

Musikklivet i Bergen er ett skritt nærmere drømmen om en egen sal til musikkteater.

Johannespasjonens skakende drama gjorde seg kun glimtvis gjeldende i Oslo Domkor og Barokkanernes langfredagsfremføring i Oslo domkirke.

Richard Wagners Nibelungens ring settes opp i Oslo 2026-28 med regi av Christof Loy. Hva får han til med Wagners Parsifal?

Storhet av både lyrisk og religiøs karakter fylte Grieghallen sist fredag. Edward Gardner sørget for imponerende oversikt i et krevende program.

Oslo Nyes Evita puster nytt og vakkert liv i musikalklassikeren, men dessverre blir også denne oppsetningen preget av Lloyd Webbers stormannsgalskap.

Årets DanseRom gjør mye for å åpne opp feltet for publikum, men programmet kunne vært modigere og mer lokalt orientert.

Sportskoret av Elfriede Jelinek er blitt til en old school sportsodysse hvor tekstens mange kvaliteter forsvinner i tysk shoppemani.

Årets utgave av OITF er en brokete miks som mangler en overordnet kuratorisk tanke, men som tidvis glimter til.

De to bestillingsverkene på årets Kirkemusikkfestival tematiserer død og lidelse, men det smertefulle når ikke alltid frem.

Centralteatrets forsøk på å skape komedieteater av den gamle tv-suksessen Fredrikssons fabrikk er blitt en pinlig tynn scenesuppe.

Arne Lygre mottar Den nasjonale Ibsenprisen 2024 for den dramatiske teksten I vårt sted. Det melder Skien kommune i en pressemelding.

Forfatteren, musikeren, skuespilleren, regissøren og filmskaperen Lola Arias er tildelt Den internasjonale Ibsenprisen 2024. Det melder Nationaltheatret i en pressemelding.

Gjennom en vakker og komisk drømmelogikk foreslår Utopia – et drømspel fra Saupstad noen fremtidsscenarier for Trondheims største drabantby.

Geir Hyttens Red Flag er altfor monoton og kontrollert og lykkes ikke med å skape det refleksjonsrommet han initierer.

Flat Sun av Verdensteatret er en psykedelisk ørkendrøm, men forestillingen er for fragmentert til å bli en solid helhet.

Bergen Nasjonale Operas totalrenovering gjør Flaggermusen til sviende samtidssatire – uten å rokke ved operettesjangerens egenart.

Den Nationale Scenes oppsetning av Av måneskinn gror det ingenting er velgjort, men tilbakeholdt.

Thine Sletbakk Bugge og Ida Michaelsen, høvesvis kommunikasjon- og marknadssjef og og informasjonssjef på Det Norske Teatret, svarar her på kommentaren til Eivind Haugland om kos i teateret i Noreg.

Hvilken status har teatret som kunstopplevelse i Norge i dag?

I Prosessen på Nationaltheatret ryddes det plass til det absurde, surrealistiske og humoristiske i historien. Det virker frigjørende på materialet - og på oss som ser på.

Byen på Trøndelag Teater utfolder seg i overgangen mellom banal hverdag og fantasiens frie flyt.

La bohème i Trondheim forutsetter for mange, lange tankesprang.