Flat Sun av Verdensteatret er en psykedelisk ørkendrøm, men forestillingen er for fragmentert til å bli en solid helhet.
Vi bejubler debatt rundt klassikeres relevans, men mener verdisynet og komediehåndverket som spilles ut i «Karusell» ikke kan avskrives som utdatert, skriver dramaturg Olav Torbjørn Skare.
Nationaltheatrets oppsetning av Karusell er gjennomsyret av et utdatert verdisyn.
Bergen Nasjonale Operas totalrenovering gjør Flaggermusen til sviende samtidssatire – uten å rokke ved operettesjangerens egenart.
Den Nationale Scenes oppsetning av Av måneskinn gror det ingenting er velgjort, men tilbakeholdt.
Thine Sletbakk Bugge og Ida Michaelsen, høvesvis kommunikasjon- og marknadssjef og og informasjonssjef på Det Norske Teatret, svarar her på kommentaren til Eivind Haugland om kos i teateret i Noreg.
Hvilken status har teatret som kunstopplevelse i Norge i dag?
I Prosessen på Nationaltheatret ryddes det plass til det absurde, surrealistiske og humoristiske i historien. Det virker frigjørende på materialet - og på oss som ser på.
Byen på Trøndelag Teater utfolder seg i overgangen mellom banal hverdag og fantasiens frie flyt.
La bohème i Trondheim forutsetter for mange, lange tankesprang.
I Besøk av gammel dame behandles bekmørk tematikk med komisk letthet, men forestillingen vekker også et tiltrengt ubehag.
Bettina Kogler blir teatersjef og Tine Rude administrativ leder. Det meldet BIT Teatergarasjen i en pressemelding.
Nationaltheatrets oppsetning av Karusell er gjennomsyret av et utdatert verdisyn.
Utforskningen av det formbare er interessant både tematisk og dramaturgisk, men donkey (iteration II) kunne vært enda mer forstyrrende.
I den nyeste episoden av Skuespillerpodden snakker Øystein Stene med skuespiller, regissør og pedagog Harald Fuhrmann om sosial gestus og arven etter Brecht.
Langgård/Myhr vil lage et rom der vi skal frigjøre oss fra verden og skape en sanselig og fysisk felles opplevelse. I sin helhet klarer de ikke å gjøre det, men de klarer det litt.
Jonas Ørens Kalokagathia drukner i sitt eget speilbilde.
De sentraleuropeiske symfoniorkestrene er ikke bare fremragende ensembler. Iblant kan det lukte av rutine, men fremfor alt er det fascinerende hvor forskjellige de er.
Det beste av nordisk dans har inntatt hovedstadens scener, og bransjen har vært i sving under Ice Hot Nordic Dance Platform.
På sitt beste går det kaldt nedover ryggen når Oslo-filharmonien og Klaus Mäkelä fremfører Hertug Blåskjeggs borg.
I dag har Skien kommune offentliggjort de nominerte til Den nasjonale Ibsenprisen.
26. februar 2024 døde René Pollesch. I forbindelse med dødsfallet republiserer vi Julian Blaues tekst om dramatikeren, regissøren og teatersjefen.
Det er for tidlig å si om Caligula blir stående som årets beste forestilling, men at det er en av årets viktigste forestillinger er det ingen tvil om.
Barents Spektakel feirer 20 år som kulturfestival i Kirkenes, men det reflekteres ikke i årets festivalprogram. Tvert i mot er det tynnere enn tidligere.
Tross flere gode scener og skuespillerpresentasjoner er teaterversjonen av Vi er fem preget av uforløst potensial.
Det mørke fortet er et ambisiøst teaterprosjekt for en ung målgruppe som ikke helt klarer å finne sin form.
Gjennom eit fokus på dei andre set årets utgave av Vinterscenen lys på samfunnet sine undertrykkande sider gjennom ferdig og uferdig scenekunst.
Agder Nye Teater skaper motstand og friksjon i materialet når de tar boken Hvem drepte faren min til teaterscenen. Likevel spriker det i så mange retninger at forestillingen aldri helt lander.
Anna Karenina på Centralteatret er blitt til en effektiv, tidvis pen og ganske kjedelig forestilling.
Med første forestilling i trilogien POLITI! lager regissør Aslak Moe tilgjengelig teater av komplisert materiale, men det er uklart hvilke historier han egentlig vil fortelle publikum og hvorfor
En solstadsk tilnærming til nyere norsk musikkhistorie.
I den nyeste utgaven av Skuespillerpodden snakker Øystein Stene med psykodramaterapeuten Eduardo Verdu.
I Riksteatrets Bonnie & Clyde brukes en tv-showlogikk for å lage teater av coverlåter.
Med formatet «konsertteater» gjør Nordic Black Theater velkjente låter til vellykket historiefortelling.
Synsbedrag, sanseforvirring og konvensjonsbrudd sammenflettes på magisk vis i Heine Avdal og Yukiko Shinozakis until på Dansens Hus
Størst av alt er kjærligheten er en forestilling med mye å kjenne seg igjen i, men blir i litt for stor grad en oppramsing av isolerte hendelser og poenger.